Vi har feiret påske. Jesus døde, men sto opp igjen. Hva nå? Hvordan blir den kristnes liv? Er det et nytt sett regler eller er det samfunn med Guds eget liv? Her finner vi en sterk forklaring på Jesu liv. Men så sier han noe som angår oss alle som tror:
- Joh.6:57 Likesom den levende Faderen har sendt meg, og jeg lever ved Faderen, slik skal også den som eter meg, leve ved meg.
Jeg nevnte sist hvordan pinsepredikant Reidar Simonsen lengtet etter helliggjørelse som nyfrelst. Han leste i bøker om forskjellige øvelser som ville hjelpe han. Det ene forslaget var dette. Han skulle legge seg urørlig på gulvet og late som han var død inntil fristelsen gikk over. Det andre var at bønn ville gi seier. Særlig dersom han løftet hendene. Han gjorde så godt han kunne med å prøve å dø. Og så proklamerte han i tro. Men jo mer han strevde dess mer levende følte han seg.
Men så åpenbarte Jesus evangeliet for ham. Han trengte bare å være i samfunn med Kristus og nyte hans nærvær. Det er vanskeligere å sitte ved Jesu føtter og høre hans ord som Maria enn å gjøre seg strev og møye med mange ting som Marta.
Hva sa Jesus i Joh.6:57? Han ga disiplene forklaringen både sin forkynnelse og sine undergjerninger. Han sier andre steder i Johannes at han ikke gjorde noe av seg selv, men talte det Far sa og gjorde det han så Far gjorde. Det var full kontakt mellom himmelen og jorden. Er ikke frelse samfunn med Gud og ikke kun en billett til himmelen? Jo, alt Jesus er og har gjort er Guds gave til oss troende, uten prestasjoner Ef.2:8-10. Som gjør oss ett med Herren.
Vi er ikke kalt først og fremst til å jobbe for Gud, men til samfunn med Herren, 1.Kor.1:9. Derfor er hans liv i oss nå. Og ved livssamfunnet kan han leve det kristne livet i oss og gjennom oss. Ingen andre kan leve det kristne livet enn han. Det er snakk om å leve Guds liv. Det er ikke snakk om at han skal hjelpe oss å leve et bedre menneskelig liv. Jeg er kalt til å leve med Kristus på samme måte som Jesus levde med Far. Noen annen måte kan jeg ikke forstå Joh.6:57 på.
Hvorfor steiler du når vi taler om livssamfunnet med Herren? Hva betyr det på «ete» Jesus? I versene foran sa Jesus noe som gjorde flere tusen stakk av. Dersom dere ikke eter mitt kjød og drikker mitt blod har dere ikke liv i dere, Joh.6:53-56. Ete hans kjød? Hmmm. Ligner det kannibalisme? Drikke hans blod? Ligner det vampyrene med Dracula i spissen? Dette ble så tøft for de bokstavtro jødene at nesten alle stakk av.
Nei, det er Jesus som har seiret og gir oss del i sitt eget seirende liv. Ingen øvelser i seg selv kan hjelpe oss, annet enn at sann bønn bringer oss i samfunn. Vi snakker og samtaler med Far. Og han snakker med oss. Det er gøy og avslappende å tenke seg at universets skaper er din venn. Det er hans selv som er mitt liv, Gal.2:19-20. Derfor kalles han «Kristus vårt liv», Kol.3:1.
Jeg samtalte med en broder som gikk i en sammenheng hvor det aldri ble forkynt om «den iboende Kristus». Han var ikke teolog, men akademiker på et annet område, men hadde aldri hørt at «vi har denne skatt i leirkar». Han trodde at det kristne livet var en mengde «du skal ikke» og «du skal» – et slags nytt reglement ala Moseloven. Han ble sjokkert over at han hadde gått i en kristen sammenheng uten å ha fått dette med seg. Frelse er livssamfunn med Gud. Det tror jeg er betydningen av livets tre i Edens hage. Da Adam og Eva gikk sine egne veier ble de avskåret fra livet. Men gjennom påsken er veien som var avstengt åpnet. Og med frimodighet kan vi gå inn i helligdommen, Heb.10:19. TAKK JESUS!