Hva nå? Vi har nettopp feiret påske med Jesu død og oppstandelse. Men hva med fortsettelsen? Jesus sa «jeg er oppstandelsen og livet (gr. zoe). Det greske ordet her betyr «Guds liv», og det er evig, Joh.3:16. Vi er kalt til livsfellesskap med Gud.
Hvordan blir det kristne livet etter at vi har tatt imot Jesus? Jeg husker som nyfrelst hvor jeg var fremme til forbønn i bortimot hvert eneste møte. Ikke for å bli frelst, for i det spørsmålet var jeg trygg. Men det var hvordan jeg skulle takle kjødet etter at jeg ble en kristen. Jeg tenkte at dersom jeg satser 100% – så skulle jeg klare dette. Og leste vers som sa: «Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg,» Luk.9:23. Og dette: For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv (psuche) for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det, Mark.8:35.
Hva vil det si å miste sitt liv? Og å ta opp sitt kors? Fornekte seg selv? Pinsepredikanten Reidar Simonsen deltok på DFEFs (frie venner) predikantkonferanse i Moss på 80-tallet hvor han forkynte hovedtanker i Romerbrevet. Han fortalte om hvordan han lengtet etter en dypere helliggjørelse som nyfrelst. Han leste bøker om emnet, men ble ikke klokere. En foreslo at når han ble fristet av skulle han legge seg ned og late som om han var død inntil fristelsen gikk over. Det fungerte heller dårlig.
Så hørte han et vitnesbyrd fra en broder som mente at kona var hans kors. Hun var kranglete og argumenterte alltid imot det han foreslo. Hans overgivelse var å la henne få rett uansett hva hun sa. Han «døde» hele tiden. De fleste forslagene gikk på askese, en slags selvfornektelse som gjør oss selvsentrert. Broder Simonsen prøvde forskjellige øvelser, men ble ikke fri før Ånden åpenbarte Kristus for ham. Kristus er fortsettelsen. Han ble overrasket over hva Romerbrevet lærte. Han var ALLEREDE død. Det gamle mennesket var allerede korsfestet med Kristus, Rom.6:6. Dette var gode nyheter. Men han var også oppreist med Kristus. Jesus er oppstandelsen og LIVET.
Det er det nye livet som erfaringsmessig korsfester vårt kjød. Eller som Rom.8:13 sier: «Vi døder legemets gjerninger ved Ånden». Derfor må vi ikke fokusere på vår egen styrke, men på Kristus. Det er dette Paulus skriver om i Rom.5, «frelst ved hans liv, etter at vi er forlikt». Det er et sterkt fokus på at vi er «i Kristus» og «Kristus i oss» i Paulus sin forkynnelse. Det er forening med Gud i liv. Jesus introduserte dette i Joh.15. «Dersom dere bli i meg og mine ord blir i dere – da bærer dere mye frukt.» F. J. Huegel og Ian W. Thomas kalte dette «Det korsfestede liv» eller «Kristus vårt liv». Watchman Nee kalte dette «Det normale kristenliv». Derfor kommer jeg ikke lenger enn til dette så lenge jeg har denne kroppen: LOOK – ABIDE – REJOICE, Joh.15.