PÅSKENS BUDSKAP er sterkt. Basert på blodet som ble utgytt på korset er vi tilgitt våre synder. Dette er en hovedgrunn til at vi feirer påske. Men hvor plasserer vi korset etterpå? Eller rettere sagt den korsfestede? Berører det mer enn syndeskyld? Jeg har studert Esekiels tempel de siste dagene. Det er annerledes enn de andre templene i Bibelen og du ser et omriss på bildet.
Midt i tempelområdet ser du alteret som alle bibelfortolkere sier symboliserer korset. Modellen til venstre viser oss korset i sentrum, mens jeg har trukket to diagonaler i modellen til høyre som viser korset må styre alt i huset fra sentrum. Faktisk er korset både det sentrale og universale i Kolosserbrevet. Vi har vært flinke til å holde fast ved syndenes forlatelse ved korsets blod, og det er sentralt. Men ikke vært like flinke til å forstå korsets rekkevidde og hvor radikalt dette er. Og hvor mye det berører.
Menigheter globalt opplever store utfordringer. Men ofte kommer problemene innenfra og ikke fra verden. Særlig i vår del av verden. Hva er årsaken? Har vi begrenset korset til syndenes forlatelse? Har vi ikke fått med oss fortsettelsen?
KORSET I ROMERBREVET
I Romerbrevet sier Paulus at det gamle mennesket ble korsfestet med Kristus.
- Rom.6:6 Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden
Det er ikke alltid enkelt å definere hva uttrykk som «det gamle mennesket» og «syndelegemet» er. Men de lærde hevder at grammatikalsk er verset på gresk i «aorist-form» som betyr at det er gjort engang for alltid og aldri må å gjentas. Jeg tror ikke at det gamle mennesket er vårt falne kjød, men den adamittiske slekt som vi var i. Gud holdt dom over gamle Adam på korset. Vårt kjød og legemets gjerninger må vi derimot døde ved Ånden, Rom.8.13. Det er derfor Bibelen sier; bli fylt av Ånden.
Romerbrevet er det første og mest grunnleggende brevet fordi det fjerner den gamle skapning og bringer inn den nye. Det nye skaperverket består av Kristus i alle deler. Derfor må vi ikke bringe inn ting som ikke hører med. Se diagonalene på høyresiden. Korset berører alt og bringer derfor alt til endes. Derfor er Kristus alt i den nye skapning. La oss se på korset i neste brev. Merk så langt: Vi har så lett for å bringe inn ting som ikke hører med fordi vi begynner utenfra.
KORSET I 1. KORINTERBREV
Korinterne opplevde minst åtte store problemer. I de første kapitlene var det splid på grunn av predikantdyrkelse. De holdt seg til forskjellige predikanter på en sekterisk måte, 1.Kor.1:12. Paulus spør om Kristus er blitt delt og sier:
- 1.Kor.1:18 For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft.
Vi skal respektere og takke Herren for de forkynnerne han har satt i menigheten. Men vi skal ikke dyrke mennesker slik at det deler menigheten opp etter forskjellige kjente navn. Kirkehistorien er dessverre et vitnesbyrd om at Guds folk er delt etter sterke forkynnergaver Herren ga. Men om vi forstår korset på en rett måte er det ikke plass for andre navn enn Jesus i Guds forsamling.
Korinterne var småbarn og forsto ikke dette. I dette brevet legger Paulus sterk vekt på at Guds folk er Kristi legeme – og et legeme er til for å uttrykke livet til personen. Det står aldri om mange forskjellige legemer etter navnene på predikantene. Korsets kraft måtte berøre korinterne slik at de forsto sin sanne identitet. Korset betyr slutten på alt utenom den oppstandne Kristus. Derfor er ikke menighetene til for underholdning, men for Kristus åpenbart.
KORSET I 2.KORINTERBREV
Dette brevet kan beskrives som Paulus sin biografi. Det viser oss også hvordan han kom inn i den nye pakts tjeneste. Det begynner med at Paulus var så presset at han tvilte på at han kom til å overleve. Han ble presset utenfor seg selv, men erfarte at han havnet i Kristus som vekker opp fra de døde, 2.Kor.1:9-11. Men han lærte at han ved å komme til endes på seg selv fikk erfare Kristus, han som lever i Guds kraft.
- 2.Kor.13:4 For vel ble han korsfestet i svakhet, men han lever i Guds kraft. Og vel er vi svake i ham, men vi skal leve med ham ved Guds kraft hos dere
Paulus taler om den nye pakts tjeneste i entall. Da vi har denne tjeneste taper vi ikke motet, 2.Kor.4:1. Om du ser på modellen og begynner med sentrum så arbeider Herren innenfra og ut. Mens vi mennesker har en tendens til å begynne utenfra. Det gjelder også dette med tjenesten i menigheten. Han er så flink til å spille piano – kan vi ikke spørre han? Hun har slik nydelig sangstemme – kan ikke hun lede musikk-koret? Grunnen til at vi tenker slik er at vi ikke har fattet korsets prinsipp.
Hva er da den nye pakts tjeneste? Den nye pakts tjeneste handler om å forkynne Kristus, da det etter korset kun handler om han. Og når Ånden åpenbarer Jesus blir han skrevet inn på hjertets kjødtavler, 2.Kor.3:3. Og vi blir forvandlet til det samme bildet, 2.Kor.3:18. Det handler ikke om opptredener, men om formidling av guddommen/Kristus gjennom forkynnelsen. Siden jeg begynte å se dybdene i den korsfestede kan jeg aldri mer forkynne noe annet enn Kristus.
Paulus sier at Kristus ble korsfestet i svakhet. Dette er korsets paradoks. Paulus sier i samme brev at når jeg er svak – da er jeg sterk. Det kommer av at når vi ser oss død med Kristus stoler vi ikke på oss selv og begavelse, men på han som er skatten i leirkaret. Hva vil det si at vi er svak så er vi sterke? Jeg tror det betyr at når karet er helt og velpolert på utsiden, da er vi sterke i oss selv, og da kommer ikke innholdet ut. Men brutte kar åpenbarer innholdet – skatten i leirkaret.
Som du ser taler ikke Paulus om syndenes forlatelse i disse vers, selv om det er grunnleggende og sentrale på modellen til venstre. Som du ser på modellen til høyre må korset berøre alle sider av huset, som illustrerer Kristi kropp. Vel det er nok for denne gang, men må Herren velsigne oss med Guds kraft idet vi gir ham plass. NÅ I PÅSKEN OG UTOVER VÅREN.