- Åp.1:7 Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomstunget ham. Og alle jordens (gr. ge) slekter skal gråte sårt over ham. Ja, amen
Det er fint at det er engasjement omkring innleggene. Men det er best om dere holder dere til tekstene jeg behandler. Det er umulig å holde tråden når dere vil snakke alle mulige andre ting enn de aktuelle tekstene jeg tar frem. Dere er selvfølgelig fri til å lage debatter på egne sider. Men her er det best om dere kan holde dere til det vi snakker om ellers blir alt kaotisk. I går fikk jeg spørsmål omkring Åp.1:7.
Hvordan forstår jeg som har et preteristisk perspektiv Åp.1:7? Du kan ikke bare lese verset bare ved å kaste et overfladisk blikk på det. Psykologiprofessor Daniel Kahneman, ved Princeton University NJ, USA, kjent fra Skavland har skrevet en bok som heter «Tenke fort og langsomt». Han sier at det meste vi gjør og tenker går på autopilot. Vi behøver ikke tenke gjennom ting. Når det gjelder 1+2 så svarer vi uten å tenke =3. Men om jeg sier 267 x 323 er det straks verre. Jeg må tenke mye mer og jeg må trolig bruke penn og papir for å komme frem til 86241. Kahneman sier at det meste som skjer med oss skjer uten noen dypere anstrengelse. Men noen ganger må vi se nærmere på ting. Det er ikke gitt at vi har oppfattet Åp.1:7 riktig bare ved å kaste et blikk på det.
Vi har et eksempel på dette fra tornebusken i 2.Mos.3. Moses så en tornebusk som brant. Så gikk han nærmere for å se grundigere det han hadde sett. Første gang kastet han et blikk (tenkte fort). Men andre gangen tok han seg tid. Dette prinsippet tror jeg vi kan bruke på Åp.1:7. Er det noen indikasjoner som viser at Åp.1:7 handler om dommen over Israel?
Det er viktig at vi trår med varsomhet når vi kommer til Åpenbaringen da det er så mange metaforer, bildespråk med mye symbolsk tale. Vi må også sammenligne verset med bakgrunnen i GT. Hans komme med skyene har jeg lagt ut i boken Menneskesønnens tegn, bok nr.9 i serien over Matt.24. Det er ikke bokstavelige skyer, men illustrerer Herrens nærvær gjennom hele Bibelen. Det er en minst seks ting vi bør merke oss om Åp.1:7.
- Se, han kommer med skyene..
Da Israel skulle forlate Egypt kom skyen og stilte seg mellom egypternes leir og Israels leir. For Israel lyste den opp natten, mens den var sky og mørke for egypterne. Herlighetsskyen hadde med andre ord to sider og samtidig skapte den et skille mellom de to leirene. I Åpenbaringen er det kun ett Egypt nevnt, det er det frafalne Jerusalem, Åp.11:8. Derfor tror jeg vi ser hvordan Herrens beskyttet det troende Israel fra det vantro Israel i krisen opp mot år 70. Husk at det er dommen over Jerusalem vi ser i Åp.11:8, 13.
2 I uttrykket «alle jordens (gr. ge) slekter» brukes det greske ordet «ge». Dette ordet brukes ikke om klode, men om landet jødene fikk eller om landområder i Israel. Her kan du se eksempler: Abraham bodde i løftets land (ge) som i et fremmed land (ge). Her tales det om landet jødene inntok under Josva. Et annet eksempel er Matt.4:15 hvor det tales om Sebulons og Naftalis land (ge). Det er landområdene de to stammene fikk. Derfor må vi ikke være bombastisk og tenke klode.
3 Det tredje vi skal merke oss er at flere oversettelser oversetter «jordens slekter» med «landets stammer». Vi finner det i Youngs Literal (bokstavelige) Translation. Youngs Literal er meget anerkjent fremdeles. Og i Darby Bible, 1886-1890. I begge disse tales det om «the tribes of the land». Her ser du hvordan Youngs Literal anvender «all the tribes of the land.»
YLT Rev.1:7 Lo, he doth come with the clouds, and see him shall every eye, even those who did pierce him, and wail because of him shall all the tribes of the land. Yes! Amen!
- Det fjerde vi skal merke oss er den profetiske bakgrunn i Sak.12:10-14 hvor det tales om sorgen i landet og over hver slekt i Israel. Disse vers er den profetiske kilden til Åp.1:7 og det var jødene som så opp til ham som de hadde gjennomstunget.
- Sak 12:10 Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnens Ånd, og da skal de skue opp til meg som de har gjennomstunget. Og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham slik som en klager over sin førstefødte.
- Sak 12:12-14 Og landet skal sørge, hver slekt for seg: Davids hus’ slekt for seg og deres kvinner for seg, Natans hus’ slekt for seg og deres kvinner for seg, 13 Levis hus’ slekt for seg og deres kvinner for seg, sime’ittenes slekt for seg og deres kvinner for seg, 14 likeså de andre slekter, hver slekt for seg og deres kvinner for seg.
- Det femte er at «de som hadde gjennomstunget ham» ikke er jøder i vår tid. De som krevde Jesus korsfestet var datidens jøder. Det var den generasjonen i det første århundret som presset på romerne for å få Jesus korsfestet (gjennomstunget). Nordmenn i 2024 er ikke ansvarlig for eventuelle feiltrinn gjort av vikinger på vikingtiden. Tyskere i 2024 er ikke ansvarlig for det Hitler og nazistene gjorde under krigen.
- Hva med hvert øye skal «se» ham? Det sjette er at ordet «se» ofte betyr fatte eller forstå. Men da de fysisk og bokstavelig så Jerusalem bli ødelagt forsto de det Jesus hadde talt om i Luk.21:20-24. De «så» at dette var Herren. Da de «så» Jerusalem bli ødelagt skjønte de at Jesus var Messias og at han hadde inntatt tronen. Og 144000 jøder ble frelst. Når dette er sagt tror jeg også at hvert kne skal bøye seg for Jesus i fremtiden og bekjenne han som Herre.
Jesus sa at Guds rike ikke skulle komme slik at det kunne ses med øynene, Luk.17:20-21. Men i Matt.16:27-28 sa han at de skulle se Menneskesønnen komme i sitt rike. Hvordan kan begge være riktige? Da Jerusalem ble ødelagt, Åp.11:8, 13, skjønte de at Jesus var opphøyet på tronen. Ikke at han inntok tronen da. Det gjorde han på Kristi himmelfartsdag. Men da Jerusalem falt, gikk det opp for dem hva Jesus hadde profetert i Luk.21:20-24. Tilslutt minner jeg om at vi ikke må løsrive boken fra tidsindikatorene, Åp.22:10. «Sett ikke segl på boken – for tiden er nær.» Vi har ingen rett til å tvile på det Jesus sa. Dette sa han for 2000 år siden.