Akkurat nå så jeg på skjermen at vi hadde passert Kuwait på flyturen fra Bangkok til København på vei til Norge. Da kom det noen tanker omkring fortolkningen av det profetiske ord. Ord som forekommer er «bokstavtro» versus «åndeliggjøring». Av og til får man inntrykk at noen kristne tar alt bokstavelig, mens andre åndeliggjør alt. Futurister anklager ofte preterister for «åndeliggjøring». Mens preterister anklager futurister for det motsatte. Alle kristne, preterister og futurister tar mye bokstavelig, men alle tolker også andre profetier åndelig. Det er dessuten en del forvirring omkring begrepene. Bokstavfortolkning betyr ikke at alt oppfylles fysisk/materielt.
ET EKSEMPEL PÅ AT EN BOKSTAVELIG FORTOLKNING OPPFYLLES I DEN ÅNDELIGE DIMENSJON
Et eksempel er Jes.8:14 om Messias som steinen jødene snublet over.
- Jes.8:14 Han skal bli til en helligdom og til en snublestein og en anstøtsklippe for begge Israels hus, til en snare og et rep for Jerusalems innbyggere.
Denne profetien anses som oppfylt både av Jesus, Peter og Paulus i NT. Den taler om at Messias selv skulle være EN HELLIGDOM og steinen som førte til Israels fall. For jødene var helligdommen fysiske bygninger som Salomos tempel. De forsto ikke at helligdommen kunne være en «han» eller en person. En bokstavelig tolkning, det vil si å tolke den som den står i Jesaja, betyr at den oppfylles ikke på en fysisk materiell bygning ala Salomos tempel, men på Jesus og de troende som en åndelig helligdom, Joh.2:19-22.
Det er mange oppfatninger og meninger om «endetiden» i de forskjellige kristne leirene. Men preterister, som ofte anklages for «åndeliggjøring», er alene om å tolke tidsindikatorene bokstavelig.
EKSEMPLER PÅ PRETERISTERS BOKSTAVTRO
Her er noen eksempler som preterister tar bokstavelig.
- Matt 16:27-28 For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal han gi enhver igjen etter hans gjerning. 28 Sannelig sier jeg dere: Noen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.
Begge disse to vers taler om Menneskesønnens komme. Ifølge Jesus skulle det skje i løpet av levetiden til noen av disiplene. Noen preterister mener at v.28 handler om Jesu komme tilbake til himmelen på Kr. himmelfartsdag, Dan.7:13. Jeg er av dem som tror at dette handler om Jesu komme med dom over Israel i år 70, fordi v.27 har domstekster over Israel i Jes.40. og Jes.62 som kilde. Futurister benekter at det fant sted et Jesu komme i år 70, og bortforklarer ofte disse to vers med opplevelsen de hadde på «forklarelsens berg» uken etterpå. Et nærmere studium over Matt.17:1-8 og 2.Pet.1:16-21 bekrefter imidlertid at dette handler om år 70. Jeg har også nevnt 1.Tim.6:14-16. Jesu åpenbarelse som kongenes Konge og herrenes Herre, v.14-15, er som den usynlige Gud, og ikke som menneske, v.16.
Preterister tar altså Matt.16:27-28 og 1.Tim.6:14-16 helt bokstavelig. Her er vi inne på en nyanse i fortolkningen. Noen ser ut til å tro at når vi tolker bokstavelig, da er det alltid tale om fysisk oppfyllelse. Og når man åndeliggjør så handler det om usynlig oppfyllelse i den åndelige dimensjonen. Men det er ikke helt riktig. En bokstavelig forståelse av 1.Tim.6:14-16 betyr at Jesu komme må være som den usynlige Gud i ånden og ikke som et fysisk menneske. Vi ser noe av det samme som vi så i Jes.8:14.
ET PROFETORD ALLE TOLKER ÅNDELIG
Det er en mengde profetier som de fleste kristne tror skal forstås bokstavelig i betydning fysisk oppfyllelse. Det gjelder profetiene om jomfruen ved Jesu fødsel, og dessuten at det skulle skje i Betlehem. Profetiene om hans ord fra korset i Salme 22 og delingen av klærne blant soldatene ble oppfylt bokstavelig. Det samme gjelder troen på Jesu oppstandelse. Jesus sto opp fysisk og Thomas fikk kjenne på naglegapene. Men så har vi noen profetier hvor profetene brukte metaforer og bilder.
- Jes.28:16 derfor sier Herren Herren: Se, jeg har lagt i Sion en grunnstein, en prøvet stein, en kostbar, fast hjørnestein. Den som tror, haster ikke.
Denne profetien taler om et kommende messiansk tempel, hvor Messias er hjørnesteinen. Når vi kun leser Jes.28:16 er det ikke en selvfølge at dette templet er et åndelig tempel hvor Messias selv er hjørnesteinen. For en jøde som kun visste om fysiske materielle bygninger var det ikke en selvfølge. Og selv profetene som profeterte undret seg på hvilket nivå profetiene skulle oppfylles, 1.Pet.1:10-12. Men apostlene Peter og Paulus viser at templet er et åndelig hus og at det dreier seg om Jesus som hjørnestein.
- 1.Pet.2:6 For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.
Som du ser putter Peter inn «ham» der Jesaja sa «den som tror – haster ikke.» I versene foran inviterer Peter alle og sier: Kom til ham den levende stein og bli også dere oppbygget som levende steiner til et åndelig hus, v.4.
- 1.Pet.2:5 og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus.
Alle kristne tror templet i Jes.28:16 er et åndelig tempel i lys av 1.Pet.2:4-6. Det er ikke slik at futurister og preterister «åndeliggjør» Jes.28:16, da siktepunktet til Herren var åndelig fra evighet. Men «åndelig» betyr ikke immaterielt slik at vi er ånder som svever rundt. Det er en bevegelse fra materielle templer som i GT, til den menneskelige kropp som et tempel for Den Hellige Ånd, 1.Kor.6:19.
DEN NYE PAKT KALLES ÅNDENS PAKT
For meg har det vært til stor hjelp å se kontrastene mellom de to paktene i 2.Kor.3-4, Gal.4:21-31 og Heb.8:8-12. Den nye pakt kalles Åndens pakt, 2.Kor.3:6. De to paktene er uløselig knyttet til jødedommen og riket i Kristus (kristendommen). Jødedommen under Moses besto av fysiske materielle bestanddeler med unntak av «herlighetsskyen» som fylte tabernaklet. Tabernaklet med gull, sølv, kobber, tepper, olje, salve og alt det andre var fysiske ting. Presten Aron fikk lagt fysiske klær med edelsteiner utformet som et kunstverk. Alle ofrene var fysiske dyreoffer. Senere da Salomos tempel overtok etter tabernaklet ble gudsdyrkelsen sentrert i Jerusalem med tre årlige sammenkomster.
TILBEDELSE I ÅND OG SANNHET – IKKE GEOGRAFI
Alt dette med tilbedelse i Jerusalem var bilder av noe bedre som var på vei. FRELSEN I KRISTUS. Men hvor befinner vi oss nå? Jesus sa til den samaritanske kvinne at det verken er i Jerusalem eller fjellet Garisim man skal tilbe. Det handler ikke lenger om geografi. Nå er alt flyttet til tilbedelse i ånd og sannhet. Alt av Jesus er i mitt hjerte nå. Alle sidene av frelsen i Kristus er i menneskets ånd. Nå dreier det seg mer om at det må komme til syne.
Kristne har riktignok bygget katedraler og kirker, men det gis ingen slike påbud i NT. Gud bor ikke i hus gjort med hender. Kristne har sitt hjemland i himmelen, Heb.11.13-16. Kanskje skulle kristne vært flinkere til å fortelle jøder og muslimer om at Jerusalem og Israel ikke var det Abraham så etter, Heb.11:9-10. Han forsto at alt jordisk skulle rokkes – og at kun det himmelske riket er evig.
Grunnen til at det er så viktig å se at alt av Kristus er i vår ånd nå, er at uten dette perspektivet dras brødre og søstre til store «begivenheter» som pandemier og kriger, som kun skaper spekulasjoner om endetiden. Dette har i etterkant skapt skepsis og det profetiske ord har kommet i vanry. Ingen militære eller politiske beslutninger kan skape en endelig sann fred. På kort sikt er det bra. Men det er når fredsfyrsten har invadert oss og vi bringer evangeliet om Jesus og forsoningen til våre omgivelser, at hjertene blir ett med Gud. Da kan vi alle være en helligdom som bringer Herren med oss.