God morgen! Jeg nevnte sist fire sentrale skritt sett flere steder i Bibelen. Også i Johannes 1. Når vi erfarer Jesus Guds lam, vil Åndens due komme over Kristus og det nye i oss. Det forvandler Simon til en stein som er for Betel, Guds hus. Betel, Guds hus, ser du når du ser nærmere på det Jesus sa til Natanael i joh.1:50-51. Koblingen til Betel ser du i 1.Mos.28:10-22.
Jeg tror ut fra 1.Mos.2 at Adam ved å spise av livets tre skulle få del i Guds eget liv, Joh.15. Livets tre, elven/strømmen som gikk ut, onyksteinen, og Eva, bruden ser jeg som bilder/metaforer som skulle gi Adam en forståelse av Guds plan. Guds plan er å virke seg selv inn i mennesket og på den måten realisere målet som er bruden, det nye Jerusalem. Hvorfor får Adam se metaforer? Hvorfor ikke bare læremessig undervisning? Betydningen av ord endrer seg ettersom språket endrer seg. Mens bilder taler bedre over tid. Men hva skjedde? Synden kom inn. For å realisere sin evige hensikt trenger mennesket både den objektive og den subjektive siden av frelsen.
DEN OBJEKTIVE SIDEN
Vi pleier å si at det Jesus gjorde for oss i forbindelse med korset er fundamentet. Han døde, sto opp og satte seg på tronen i himmelen som mellommann for en ny pakt, Heb.8:1. Alt dette tilregnes alle Jesustroende HELT UTEN PRESTASJONER, da det er Guds gave, Ef.2:8. Gud anser oss som døde med Kristus, oppreist med ham og satt i himmelen med ham. Dette er fundamentet som er den objektive siden. Dette kan ikke forbedres ved din innsats. Og heller ikke forminskes ved mangel på innsats. Dette er en slags grunnvoll som er lagt utenfor oss. Selv om dette ikke kan forbedres, kan jeg se dette større som årene går og Herren åpner mine øyne
DEN SUBJEKTIVE SIDEN
Men hva med den subjektive siden? Da beveger vi oss inn på det Ånden gjør i oss nå. Jeg har evnen til å holde meg til Herren. Eller jeg kan velge å leve i periferien.
- 1.Kor.6:17 Men den som holder seg til Herren, er én ånd med ham.
Dette verset viser meg hvordan jeg kan leve sammen med Kristus i dag. Her er et annet vers.
- 2.Kor.13:5 Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv! Eller kjenner dere ikke dere selv at Kristus Jesus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven.
Dersom jeg virkelig har Jesus Kristus som mitt fundament vil det slå ut i mitt hjerte. Er det mulig å ha frelsen i Kristus som fundament uten at det virker forvandling inni meg? Den subjektive siden handler om Åndens nærvær i våre hjerter nå. Og da kommer spørsmålet: Kan vi selv gjøre noe? Jakob sier at; «hold dere nær til Gud – så skal han holde seg nær til dere.»
Dette krever noe disiplin fra oss. Jeg kan enkelt praktisere én Ånd med Herren. Når jeg innstiller mitt indre, lukker ute forstyrrelser og ber: Herre Jesus, takk Jesus. Takk for nåden. Takk at jeg er elsket. Abba Fader. Takk Herre. Spontant kommer jeg i Ånden. Alle ting er lagt over på Jesus. Tungemålsgaven kan flyte frem. Alle slags merkelig ord. Forstanden er uten frukt og mitt hjerte strømmer over. Av gode ord. Du er den fagreste… Eller jeg behøver ikke si noe som helst.
Vi skulle alle bevege oss på denne indre veien. Det er ikke nok at vi er «prektig». Nikodemus var teolog, men skjønte ikke noe av «født av Ånden». De fire skrittene sist er mer et syn enn læresetninger. Lammet forløser oss fra alt gammelt. Ånden beveger seg over den oppstandne. Herren forvandler oss fra støv til en stein slik at vi kan være i et sant åndelig Jesus-fellesskap. Der er Betel, fellesskapet med Herren og hverandre. OG DER ER VI UNDER EN ÅPEN HIMMEL, Joh.1:50-51.