Del 3 av innkommende spørsmål
Broderen som skrev til meg fortsetter med følgende:
Hvordan skal jeg forholde meg til det som fremkommer, når jeg ikke selv har kunnskap til å mene noe særlig? Kunne du ikke være så snill å legge ut et stykke som forteller noe for meg og mine likestilte om hvordan vi skal se på Guds ord, den tiden vi lever i og hva vi kan forvente oss fremover.
Som dere ser spør vår bror om hvordan vi skal se på Guds ord, tiden vi lever i og hva vi kan forvente oss fremover. Det er store spørsmål. Facebook setter ned foten når jeg svarer for langt og det er utfordrende. Først noen tanker om «synet på Guds ord».
ENDETIDEN ER ISRAELS ENDE – IKKE MENIGHETENS
For det første er det en stor misforståelse at «de siste dager» i Bibelen handler om Menighetens ende eller verdens ende. De som snakker om «verdens ende» ble villedet av våre gamle bibeloversettelser hvor Matt.24:3 sa «verdens ende». Det er nå for det meste rettet til «denne tidsalders ende» fordi uttrykket «ton aion» betyr tidsalderens ende. Merk deg at Matteus befinner seg i den jødiske gamle pakt og knytter dette til templets ødeleggelse, Matt.24:1-2.
Preterister hevder at «de siste dager» handler om den gamle pakts Israels siste dager. La oss se første gangen begrepet «de siste dager» forekommer i Bibelen.
- 1.Mos. 49:1 Så kalte Jakob sine sønner til seg og sa: Kom sammen, så vil jeg forkynne dere hva som skal hende dere i de siste dager.
Som du ser henvender Jakob seg til sine sønner, som ble opphavet til Israels 12 stammer. De får alle en profeti om «de siste dager». HVA SOM SKAL HENDE DEM. De tre første vek langt bort fra Herren. Men det var lys i tunnelen. Septeret eller kongedømmet skulle overføres fra Juda stamme til Messias, løven av Juda i de siste dager, 1. Mos.49:8-12. Derfor begynner NT med Jakobs sønn nr. 4, Juda, Matt.1:1-2. Merk dere at Juda også er først i Åp.7:4-8 når det tales om 12000 fra hver av Israels 12 stammer. Dette viser at kongen, løven av Juda og hans rike ble annonsert da døperen og Jesus sto frem, Matt.3:2, 4:17.
Dette har ikke med vår tid å gjøre da restene av de 12 stammene ble bortført i år 70 og siden har blandede ekteskap heller vært normen enn unntakene. Jødefolket finnes, men det er ikke lenger stammer slik som i GT. Det er derfor NT sier at de siste dager var begynt da Ånden ble utgytt på pinsedag, Apg.2:17. Ikke de siste dager av Menigheten – den var just startet. Men Menighetens start betød begynnelsen til slutten for den gamle pakts Israel.
I DISSE SISTE DAGER
Kong Jesus inntok tronen i himmelen da han ble opphøyet på Kr. himmelfartsdag, Apg.2:30-36, Heb.8:1, Heb.7:1-2, Heb.1:8. Septeret er derfor overført til løven av Juda, Åp.5. Derfor kommer Hebreerbrevet inn og sier følgende:
- Heb. 1:1-2 Etter at Gud i fordums tid mange ganger og på mange måter hadde talt til fedrene gjennom profetene, 2 har han nå i disse siste dager talt til oss gjennom Sønnen. Ham har han innsatt som arving til alle ting. Ved ham har han også skapt verden.
Resten av Hebreerbrevet viser oss i hvert eneste kapittel at det er den gamle jødiske verden under Moses som får sin ende og ser sine siste dager, mens den nye riket i Kristus er evig, Heb.1:8, Heb.13:20. Dette er forklaringen på at alle apostlene sier at enden er nær i deres levetid. Men fordi vi ikke så at det er Israels ende de siste dager handler om – har vi fortalt eventyr for folk i snart 2000 år. Vi må slutte å flakse rundt og spekulere om Israel, men heller feste blikket på Kristus som fullender det han gjør i våre liv. Hvorfor er dette viktig? Det er viktig fordi om du bringer inn tillegg til Jesus, da bringer du inn distraksjoner. Det kalles tvesinn – som jo er avgudsdyrkelse. Den gamle jødiske verden hadde sine siste dager fra korset til år 70. Da gikk den gamle verden under. Den nye jødiske verden under Kristus kan aldri rokkes fordi bygg-materialene er Jesus Kristus selv.
Derfor broder, når du spør om synet på Guds ord så sier jeg følgende. SE PÅ JESUS. Jeg studerer ikke 1.Mosebok for å kjenne 1. Mosebok. Jeg studerer 1.Mosebok for å kjenne Jesus slik han er åpenbart i 1.Mosebok. Og dette gjelder absolutt alle bøker i Bibelen. Vi studerer ikke Bibelen for å kjenne Bibelen, men Bibelens åpenbaring av Jesus. DERFOR FEST BLIKKET PÅ BIBELENS JESUS. – IKKE PÅ BIBELEN SELV.