Brødrene Tobiassen og Jakobsen stilte spørsmålet i Dagen. «Hva mener egentlig Lauvås?» Jeg har fått enkelte meldinger i de siste dagene også fra forkynnere som lurer på om det er nødvendig å pirke borti endetidenslæren som pinsevenner/frie venner står for.
Som nyfrelst ble jeg ført inn i det endetidssynet som preger mye av det frikirkelige miljøet i Norge. Det kalles «dispensasjonalismen» eller «tidshusholdningslæren.» Det ble kjent på verdensbasis gjennom C. I. Scofields bibel som han ga ut i 1909. Men mange mener at det skriver seg fra Plymouth Brødrene i England omkring 1830 eller enda tidligere.
Ifølge en av deres egne professorer, dr. Charles C. Ryrie, har systemet to pilarer. Dersom de svikter, ramler systemet sammen. Den ene pilaren er «streng bokstavelig fortolkning av profetordet» og den andre er at Gud har to folk, Israel og Menigheten. Disse må holdes strengt fra hverandre.
Jeg har allerede hatt et innlegg på debattsiden i avisen Dagen: «Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra,» Rom.11:1. Rom.11:1-7 forklarer at Paulus med Guds folk mener Rest-Israel og ikke nasjonen. Mens alle jøder er velkommen om de ikke holder fast ved sin vantro.
Denne gangen vil jeg si litt om krisen jeg opplevde omkring Israel og endetiden etter at flere verdenskjente forkynneres profetier slo feil i 1988-1990. Jeg hadde tidligere skjøvet «endetiden» bort fordi det stadig ble profetert feil av de fremste høvdinger. Jeg begynte å grave for å komme til bunns i materien. Jeg sjekket også dette med «bokstavelig fortolkning» og hvor det førte hen. Da jeg sjekket Esekiels tempel og spesielt ofringene i Esek.43-45, måtte jeg gå inn i pensumet jeg hadde på SBI (Smyrna Bibelinstitutt) i 1976 på nytt. Det var publisert i boken «Det som heretter skal skje» av Willy Høyås, (Frie venner) utgitt av Filadelfiaforlaget (pinse) i 1983. Der kunne jeg lese om ofringene i et kommende tusenårsrike:
Willy Høyås: (1983) «Alle hovedoffer vil bli frambåret. Profeten skildrer dette i Esek.43-45. Det ser ut til at disse offer blir frembåret som minneoffer, og ikke offer til soning.»1 Senere skriver Høyås hvor han siterer Scofield: ”Dette skal være minneoffer – ikke sonoffer; Dr. Scofield, 1 Willy Høyås, Det som heretter skal skje, s.180
Jeg hadde også lest dette i den tyske teologen Erich Sauers bok, «Den korsfestedes Triumf». I 1993 publiserte Rex Forlag, som pinseforlaget nå hette ut boken «Bibelens store profetier» av han som av mange i USA ble regnet som den fremste eksperten på profetordet, dr. John F. Walvoord. Han skrev:
Dr. John F. Walvoord: (1993) «Noe av det mest bemerkelsesverdige ved templet, som i de tidligere templer, er mengden av dyreoffer. Nettopp det siste er et diskusjonsemne. Tanken på ofringer synes å motsi det faktum at Kristi ene offer var tilstrekkelig.»
Senere fortsetter dr. Walvoord: «Man må ikke betrakte Kristi offer som utilstrekkelig. Det er heller tale om at ofringene er en påminnelse om Kristi offer på Golgata akkurat som de gammel-testamentlige ofringer så frem til oppfyllelsen i Kristi død. Offertjenesten er derfor en påminnelse om nødvendigheten av blods-offeret, og peker tilbake på Kristi død.»
Det er ikke sikkert du ser problemet med en slik forkynnelse? Men når jeg leste hva Heb.9-10 sa om dyreofringer ble jeg lettere sjokkert.
- Dyreofringer gir til kjenne at veien inn i helligdommen enda ikke er åpnet, Heb.9:7-8
- Dyreofringer var et bilde inntil den nye pakts tid, Heb.9:9
- Dyreofringer var kjødelige forskrifter inntil alt ble satt i rette skikk, Heb.9:10
- Dyreofringer kunne aldri gjøre testamentet på den evige arv gyldig, Heb.9:15-17
- Dyreofringer tilhørte den gamle pakt, Heb.9:19-20
- Dyreofringer kalles ”fremmed blod”, Heb.9:25
- Dyreofringer var kun en skygge av kommende goder, Heb.10:1a
- Dyreofringer kan ikke gjøre noen fullkommen, Heb.10:1b
- Dyreofringer kunne egentlig ikke varig rense samvittigheten, Heb.10:2
- Dyreofringer gjorde at de ble minnet om synden, ikke om at den var tatt bort, Heb.10:3
- Dyreofringer kan umulig ta bort synder, Heb.10:4
- Dyreofringer ville han ikke ha, Heb.10:5
- Dyreofringer hadde han ikke lyst til, Heb.10:6
- Det var Guds vilje å ta bort dyreofringer, Heb.10:7-9
- Dyreofringer førte aldri prestene til hvile, Heb.10:10-12
- Dyreofringer er det ikke lenger behov for, Heb.10:14-15
- Dyreofringer ble avsluttet en gang for alle ved Jesu offer, Heb.10:9-14
- Å gå tilbake til dyreofringer etter templets fall er å trampe Jesu blod under sine føtter, Heb.10:29a
- Å gå tilbake til dyreofringer i dag er å forakte paktens blod, Heb.10:29b
- Å gå tilbake til dyreofringer er å spotte nådens Ånd, Heb.10:29c
Nå sier de fleste at de ikke har hørt forkynt om nye dyreofringer. Det er klart at man føler det skurrer, men det ligger i bunnen av læren til frikirkene da de ikke kan «åndeliggjøre» Esek.43-45 fordi de anklager meningsmotstandere for åndeliggjøring. For at «dispensasjonalismen» skal bestå som system må man ikke rokke ved pilaren «bokstavelig fortolkning.»
Etter disse utsagnene om dyreofringer i Heb.9-10 så jeg at det måtte være noe riv ruskende galt med læren mange frikirker bygger på. Jeg sjekket siden bøker og hefter både norske pinsepastorer og amerikanske professorer ved Dallas Teologiske Seminar. Felles var det samme – de lærte alle at ofringene er «minneoffer» og ikke offer til soning. Og det underligste er: Esek.43-45 sier fem ganger at disse ofringer nettopp er offer til soning og aldri at de er minneoffer. Hadde ikke disse brødrene selv lest Esek.43-45? Var de kun et ekko av forrige høvding?
Hvorfor forkynner man at Jesus skal starte opp med dyreofringer i tusenårsriket? Det er fordi den ene pilaren i systemet er «bokstavelig fortolkning». Dersom man rokker ved den rokkes selve systemet. Jeg mener derfor at det ligger en atombombe i systemet. Husk Heb.9:9-10. DISSE OFFER VAR KUN KJØDELIGE FORSKRIFTER INNTIL JESUS KOM FOR Å SETTE ALT I RETTE SKIKK. I tiden som kommer vil den yngre garde ikke bare godta det som blir sagt fra talerstolen. Og de utsagn jeg har nevnt fra Heb.9-10 er bare toppen av isfjellet.
Jeg gransket videre og endte opp med at jeg ikke kunne tie om det jeg fant – selv om det betød forkastelse og boikott. Jeg studerte de fem mest kjente endetidssyn fra 1990 –1996. Jeg gikk også mange runder med Herren omkring disse ting og endte opp med at dersom jeg skulle stå i dette løpet måtte lyset fra himmelen lede videre. Siden har Guds fred som overgår all forstand fylt mitt hjerte.
Et spørsmål til dere som er forkynnere og ledere: Hvorfor vil dere stå for et system hvor det perfekte vi står i nå med Kristus som det fullkomne offer, skal erstattes med et system hvor Jesus den perfekte skal kombineres med noe som Gud ikke hadde lyst til? Og hvorfor vil dere ikke engang snakke om dette? Lever vi under Putin hvor det er forbudt å stille spørsmål? Eller skal vi oppføre oss som Xi i Kina? Eller Kim i Nord-Korea? Senk skuldrene og snakk sammen.