DEL 1: LAMMET PÅ GOLGATA
Den kristnes liv og tilværelse er så fullstappet av så mange ting at vi ligner mer på Marta som gjorde strev og uro med mange ting, mens søsteren Maria satt ved Jesu føtter. Klarer vi å skjære igjennom travelheten? Hva handler dette egentlig om? Jeg kom til å tenke på en tale jeg holdt for over 40 år siden i et kristent sommerstevne: Jeg var bedt om å tale på innledningsmøtet og teksten var denne:
- 1.Mos.22:7 Her er ilden og veden, men hvor er lammet?
Svaret Isak fikk av sin Far var dette: Gud skal selv se seg ut lammet. Jeg kom til å tenke på noe den kjente bibellæreren Arthur W. Pink en gang sa: Vi blir ikke frelst ved hva vi gir, men hva Gud gir. (A. W. Pink). Om ikke Gud har gitt oss noe – har vi ikke noe.
Det var på DFEF`s (De Frie Evangeliske Forsamlinger) landsmøte, 1983, jeg brakte budskapet. Selv om det er over 40 år siden opplever jeg at det er like aktuelt som den gang. Ja, det er faktisk enda mer aktuelt. Mottoet for hele samlingen den gang var: «KRISTUS I SENTRUM». Guds evige plan er å virke seg selv inn i oss som «liv» og på den måten bli vårt alt. Det ferdige produktet er det nye Jerusalem i Åp.21-22. Men fordi vi har en tendens til å bringe mye av oss selv inn i Guds verk trenger vi å se «Lammet» med stor «L». Det vil bringe alt det gamle til taushet. Det er dette som menes med å dø fra selvet, slik jeg ser det. Ved å oppdage Kristus – dør vi fra alle våre meninger og konsepter og tar Jesus som vårt alt.
I teksten spør Isak: «Hvor er lammet?» Han er med sin far Abraham på gudstjeneste. Han skjønner at det mangler noe essensielt. Våger du å stille det spørsmålet i dag? Hva ser du etter i møter? Gud har en lengsel. Bibelen har en hovedhensikt, det er å åpenbare Kristus for oss. Hvilke spørsmål skal vi stille når vi kommer til en menighet? Hva ser du etter på en gudstjeneste? Hvilke spørsmål skal vi stille til «det nye» Gud gjør? Hvilke spørsmål skal vi stille til vår egen virksomhet?
På grunn av syndefallet vil vi lett kunne ta feil. Når en del skal påvise feil og usunnheter ved en virksomhet tar man ofte utgangspunkt i periferiske innslag. Man ser på hvordan man står, synger, klapper osv. Det er selvfølgelig like åndelig å løfte hendene som å ikke løfte hendene. Noen er opptatt av om man synger kor eller sanger. En spurte meg: «Er du for trommer eller imot?»
Slike spørsmål avslører at vi er blitt blinde og ikke lever ut Kristuslivet. Det hender derfor at jeg svarer: «Jeg er hverken for trommer eller piano, jeg er bare for Kristus. Men dersom jeg skulle velge, så er vel trommer mere bibelsk enn piano, Salme 150. Men vi er ikke så fattige at vi må velge her. Utfordringene i vår tid går mye dypere enn klapping, hopping, piano, trommer og dans. Det står mellom mennesket eller Kristus i sentrum. Eller det vi kan kalle kjød eller ånd. Nå må jeg innrømme at nok hadde vært sunt både med hopping og dans både for fysikken og psyken. Jesus er sannheten, Joh.14:6, og han er i oss. Se hver eneste kapittel i Joh.14-16 har dette som tema. Det er ikke nok å ha læren om Jesus. Vi trenger ham selv.
Egoet gir oss feil utgangspunkt og sentrum
På grunn av fallet har vi alle feil sentrum. Selvet og egoet ble menneskets sentrum gjennom syndefallet. Derfor blir det ofte snakk om meninger og synsinger. Jeg mener dette og andre mener det motsatte. Men meningene er ikke interessante. Bare åpenbarings Ånd over skriftenes Kristus avdekker hvem som bor i oss. Han vil gi oss et nytt sentrum så vi kan se alt i nytt lys. Hvilken plass har Gud gitt lammet? Bibelen gir oss svaret. Og vi må gi lammet samme plass i vårt liv som Gud gir ham. Det er min utfordring i dette budskapet. Feil sentrum vil gi deg et ustabilt kristenliv. Som solen stabiliserer planetene i vårt solsystem er Kristus det unike sentrum i det åndelig universet som sammenfatter alle ting.
Vi skal se på noen sentrale skriftsteder og se hvor Herren har plassert Lammet. Dersom vi plasserer Lammet på samme sted er vi i harmoni med Herren og dermed den bibelske åpenbaring. I dette skal vi kun se hvor Gud plasserte Jesus, Guds lam på Golgata.
HVILKEN PLASS HAR LAMMET PÅ GOLGATA?
Vi finner mange beskrivelser av Jesus i forhold til omgivelsene mange steder i Bibelen. Ett sted det er fint å begynne er Jes.53.
Jesaja-boken og parallellene til Bibelen
La oss gå til Jesaja-boken. Denne boken er som en minibibel. Den korresponderer på en vidunderlig måte med hele Bibelen. Som bibelen har 66 bøker har denne boken 66 kapitler. Som Bibelen har 2 deler, GT og NT, er denne boken todelt i sitt budskap. Jes.1-39 danner første del. I ånd og karakter ligner de GT’s 39 bøker. Mens Jes.40-66, (27 kap.) ligner NTs 27 bøker i karakter. Er alt dette tilfeldig? Eller at Jes.40 profeterer om døperen Johannes’ tjeneste som NT også begynner med? Nei, jeg synes alt dette vitner om Guds finger. Disse Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd.
Lammet og vi
La oss gå til siste hoveddel, Jes.40-66, og det kapitlet som er plassert i midten med 13 kapitler på hver side. Da kommer vi til Jes.53. Alle kristne vet at dette kapitlet handler om Kristus, korset og forsoningsverket. Når vi leser dette nøye vil vi oppdage at kapitlet er todelt. Det er korset betraktet fra to synsvinkler. Fra v.1-6 ses Jesus fra en jordisk synsvinkel. Det ser vi hva vi mennesker har fått ut av hans verk.» Vi» og «våre» går igjen.
- Sannelig – han er såret for våre overtredelser,
- Han er knust våre misgjerninger,
Det er mennesket som sier hva Kristus betyr. Men så begynner Gud å tale fra v.8.
Lammet og Gud
- Det var for mitt folks misgjerning straffen rammet ham, v.8.
- Min tjener skal rettferdiggjøre de mange, v.11.
Her tales det om hvordan Gud ser på verket. Det er han som taler og ikke mennesket. Hva knytter de to sidene sammen? Hvilket vers er det som knytter den menneskelige perspektivet sammen med Herren?
- Se v.7. Han var lik et lam som føres bort for å slaktes
Lammet er i sentrum på Golgata. Joh.19:18 illustrerer dette faktum på en fin måte. Jesus ble korsfestet midt mellom to røvere. Den ene er ikke bedre enn den andre. Men han på det midterste kors skilte dem. Lammet er i sentrum på Golgata. Noen bibellærere ser i dette hvordan Jesu kors deler verden i to. Det var to forbrytere som ble korsfestet sammen med Jesus. Den ene fikk være med Jesus i Paradis. Paulus viser oss at korset deler verden i to. Ordet om korset er en dårskap for de som går fortapt – men for oss som ble frelst var det en Guds kraft, 1.Kor.1:18. Før vi går videre i betraktningen av Guds plan er det viktig å ha en basis. Hvor er lammet? LAMMET ER I SENTRUM PÅ GOLGATA.
Lammet har knyttet synderen til forsoneren
Men hvilken betydning har dette for oss erfaringsmessig? Korset er stedet hvor Gud forsonte verden med seg selv. I samme øyeblikk hvilket som helst menneske lar Ånden plassere Kristus i sentrum av sitt liv kan han eller hun ikke unngå å bli frelst. Samtidig blir «Kristus for oss» på korset til «Kristus i oss». Han blir frelseren som fyller ditt hjerte. Frelse er et resultat av at Lammet har fått sin rette plass i våre liv. Jes.53 beskriver frelsen i Kristus. Alt springer ut fra lammet. Når vi er villig å la Ånden løfte opp Jesus som sentrum i våre liv blir vi spontant frelst, halleluja.
SANNHETEN ER EN PERSON
Men hva med den iboende Kristus? Jesus beredte oss et sted så vi kan være der han er, Joh.14:1-3. Mange av oss forstår ikke at dette ikke handler om fysiske og kjødelige ting. Jesu posisjon var i Far, Joh.14:10 og hans plan var å få oss inn i samme posisjon og relasjon, Joh.14:20. Vårt kall er å praktisere én Ånd med Herren. Men støyen rundt meg og i sjelslivet er utfordrende.
Når Jesus taler om å dø fra selvet tror jeg det handler om å dø fra verden rundt meg og fra alle forstyrrende tanker i meg slik at jeg litt etter litt oppdager han som er i meg. Det kan være vanskelig å være helt stille. Prøv å være stille i fem minutter – død fra egne meninger og tanker, bare for å oppdage den iboende Kristus. Da oppdager vi ham som kalles JEG ER. Det er Joh.14:6. Når han stråler frem skjer det noe: Hva betyr JEG ER? Jeg dør fra alle traumer fra fortiden. Jeg dør fra alle slags bekymringer om fremtiden. Jeg oppdager Gud som bor i meg – ikke som en lære, men kjærlighetens nærvær. JEG ER – KRISTUS I MEG ER SANNHETEN.
Det underlige er at vi kan ha rett lære om han, men ikke han selv. Når JEG ER stråler fram innenfra vet jeg hva sannhet er. Det er viktig med lære – men det er kun skall som rommer, forklarer og avdekker han. Det eneste jeg trenger nå er å være stille. Dø fra all støy. Dø fra alt og alle og ikke vite noe annet enn Kristus. Lammet på Golgata er en soning for våre synder. Men også befrieren som forløser meg alle distraherende elementer. Han er JEG ER og er mitt liv. Jeg forstyrres ikke fortidens feiltrinn. Og heller ikke fremtidens eventuelle vanskeligheter. JEG ER bor i meg og derfor ER JEG.
Hvordan berører dette et preteristisk perspektiv? Da Israel slaktet lammet i Egypt, døde de billedlig talt fra Egypt. Lammet betød enden på det gamle livet. Paulus sier at Israels utvandring var et forbilde på hans tid hvor det troende Israel vandret ut av jødedommen i hans tid, 1.Kor.10:11. Det nye Israel, med apostlene i spissen for mange tusen jøder, Apg.4:4, døde fra jødedommen og den gamle pakt ved å følge Kristus Guds lam i hans død og oppstandelse. Hva med oss av hedensk avstamning? Vi dør fra et kjødelig sinn slik at vi oppdager livsfellesskapet med den iboende Kristus. Dette kan sies på en annen måte. Vi dør fra det første mennesket Adam og reises opp i det andre mennesket som er av himmelen. Vi er mer dessverre mer menneske– og programorientert enn Kristus-sentrert. Derfor har vi problemer med å fatte at vi er Guds helligdom. Vi trenger å være stille slik at vi oppdager han som er Sannheten. Sal.62:6 Bare i håp til Gud vær stille, min sjel, for fra ham kommer mitt håp.