Først vil jeg takke professor Oskar Skarsaune for hans klargjørende artikkel om Israel – Menigheten, og spørsmålet om to folk og to frelsesveier.
I forbindelse med hans artikkel om Israel og Menigheten – to folk og to veier til Gud, nevner han ved flere anledninger hvordan dispensasjonalismen fremstiller Menigheten i nådens tid som en parentes. I dette læresystem fremstilles Israel som Guds folk i den gamle pakt som utgangspunktet. Deretter kommer parentesen med Menigheten inn, inntil Menigheten rykkes opp til himmelen slik at Herren etter den store trengsel kan fullføre løftene til Israel i tusenårsriket. Spørsmålet mitt til dispensasjonalister er dette: Fremstilles Kristus og Menigheten som en parentes klemt mellom to aspekter av Israels rike? Eller er det Israels rike som er «parentesen»?
Når vi imidlertid leser Gal.3:6-29 ser vi et helt annet bilde. Utgangspunktet er ikke Israel i den gamle pakt, 2.Mos.19-20, men Guds løfter til Abraham i 1.Mosebok. Hva kommer til oss når vi leser om løftene Herren ga Abraham?
Herren hadde lovt Abraham at alle jordens slekter skulle velsignes gjennom Abrahams ætt, 1.Mos.12:3. Hva ligger i dette og når skulle dette oppfylles? Paulus siterer løftet i Gal.3:8.
• Gal.3:8 Da Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene, forkynte den på forhånd dette evangelium for Abraham: I deg skal alle folk velsignes.
Det vi ser er at løftet til Abraham var evangeliet om rettferdiggjørelsen i Kristus. Dette skulle forkynnes også for hedningene. Men så fortsetter Paulus med loven:
• Gal.3:17 Jeg mener da dette: En pakt som Gud tidligere har stadfestet, blir ikke gjort ugyldig av loven, som ble gitt fire hundre og tretti år senere, slik at den skulle sette løftet ut av kraft.
Paulus sier at løftet til Abraham ikke ble gjort ugyldig da Israel kom under Moseloven 430 år senere. Evangeliet har alltid vært eneste vei til frelse. Derfor lå løftet om evangeliet der alle de 1500 år Israel var under den gamle pakt. Derfor spør Paulus hvorfor loven ble gitt og hvor lenge den skulle gjelde:
• Gal.3:19 Hva skulle da loven tjene til? Den ble lagt til for overtredelsenes skyld, inntil den ætten kom som løftet gjaldt – og den ble gitt ved engler, ved en mellommanns hånd.
Som du ser var Israel under lovens tid en demonstrasjon som skulle avdekke menneskets dypeste behov: Mennesker et fallent vesen og kan ikke berge seg selv verken ved Moseloven eller noen annen religion. Dessuten var dette prosjektet midlertidig inn ætten kom som løftet gjaldt. Hvem er ætten?
• Gal.3:16 Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus.
Når du leser Paulus i dette kapitlet så ser du at det er Israel under loven som er parentesen mellom to aspekter av evangeliet. Løftene til Abraham ætt var evangeliet om Jesus, Gal.3:8. Deretter ble loven gitt, men samtidig lå løftene der. I NT kommer Jesus og er oppfyllelsen av ætten. Derfor er ikke parentesen Menigheten med Kristus som hode, men Israels tid under loven. Til slutt i dette kapitlet inkluderer Paulus alle Jesus-troende uansett bakgrunn.
• Gal.3:28-29 Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus.29 Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.
Her ser vi at Abrahams ætt er Kristus, Gal.3:16, hvor alle andre er ekskludert. Hva med de som tror på Jesus? Alle som tror på ham, uansett etnisk bakgrunn er Guds folk, Gal.3:28-29. Jeg spør derfor: Har Gud to folk? Eller hvordan kan Gud ha to folk etter det Paulus skrev i Gal.3:16? Guds program sett i en forkortet utgave er dette:
1. Gud ga Abraham løfter som dreide seg om evangeliet om Jesus, Gal.3:8
2. Gud inngikk en pakt med Israel under loven som var midlertidig, Gal.3:19
3. Gud oppfylte pakten med Abraham i hans ætt som er Kristus, Gal.3:16
Og da var den gamle ordning over. Dermed har dispensasjonalister snudd alt på hodet ved å hevde at Kristus og hans Menighet er parentesen. Og dermed forkludret det enkle bildet slik at det blir ubegripelig. Dermed er det kun én Abrahams ætt og det er Kristus og de som tror på ham. Dermed har Gud heller ikke to folk og to frelsesveier.
Dette ser Den Norske Israelsmisjonen – derfor er de opptatt med å gi jøder/Israel evangeliet. Mens de som ikke fatter dette, som f. eks. IKAJ, snakker om å «trøste Israel», men ikke med evangeliet. Det er også derfor predikanten John Hagee gikk ut og sa at Israel ikke trenger evangeliet om Jesus fordi de har sin egen vei til Gud. Dette mine venner er villfarelse de lux.