Israel og folkene – to veier til Gud?
Har Gud to folk – ett jordisk og ett åndelig? Hva med opprykkelsen og tusenårsriket? Les om dispensasjonalismen fra A til Å.
Av Professor dr.theol. Oskar Skarsaune
Skal evangeliet forkynnes for det jødiske folk?
Det finnes sterke teologiske retninger som ikke uten videre kan svare ja på dette spørsmålet. Og det finnes representanter for en slik teologi som sier et klart nei. Jeg vil i denne artikkelen først presentere og dernest gi noen kritiske kommentarer til en av disse teologiske retninger, som også har fått og får en del tilslutning i norsk sammenheng. Denne retningen kalles gjerne på sitt morsmål dispensationalism – og da ser leseren at den har et amerikansk utgangspunkt.
Som en bakgrunn for at denne teologiske retningen slo så sterkt gjennom akkurat i USA, kan det være nyttig å vite at i 1844 skjedde det en dramatisk begivenhet. Da hadde svært mange kristne blitt overbevist av en forkynner som het Miller, at den 22. oktober skulle Jesus komme tilbake. Veldig mange hadde samlet seg på fjell, åser og andre steder med god utsikt, for å ta imot Jesus når han kom. Den skuffelsesopplevelsen som da inntrådte fordi Jesus ikke kom igjen slik man hadde ventet, førte til at mange ble rådville. Mange vendte seg bort fra den type endetidslære som hadde skapt denne forventningen og som hadde stått bak denne beregningen. De som holdt fast på både dato og teologien bak den, ble senere kjent som syvendedagsadventistene. Men de fleste vendte seg fra dette endetidssynet, og var på jakt etter en ny «type» endetidsteologi.
Og den som gav dem denne nye teologien var den anglikanske presten John Nelson Darby (1800- 1882) fra Irland. Han fremførte sin nye endetidslære i USA i 1860-70-årene, og han fikk et stort publikum. Hans synspunkter slo vidt og bredt igjennom innenfor evangelikal kristendom. Særlig i de første tiår etter Darbys død skulle hans endetidslære komme til å erobre viktige deler av amerikansk kirkeliv, ikke minst blant sørstatsbaptistene, kongregasjonalistene, og etter århundreskiftet: pinsevennene. I det 20. århundre kan man trygt si at denne læren ble den dominerende i evangelikal tradisjon i USA, og den ble kjent som dispensasjonalismen. Den er ny og annerledes i forhold til all endetidslære vi har møtt tidligere i kristenheten. Den har hatt en enorm påvirkningskraft innenfor amerikansk kristendom – delvis også i skandinavisk og norsk kristenliv.
Darby og dispensasjonalismen
John Nelson Darby følte seg mer og mer utilpass i en utvannet folkekirke, og ble med tiden radikalt kirkekritisk. Han sluttet seg til en opposisjonell vekkelsesgruppe i kirken, de såkalte Plymouth Brethren (Plymouth-brødrene), og han ble snart en av lederne. Så vi kan også finne dispensasjonalismen under andre merkelapper, som darbyisme og Plymouthbrødrene. Darby var en flittig forfatter, han sies å ha skrevet 50 bøker med gjennomsnittlig 400 sider! Og alle handlet de om utlegning av bibeltekster og prinsippene for slik utlegning.
Det var særlig Bibelens profetiske og apokalyptiske tekster som fanget Darbys oppmerksomhet, og her mente han å ha oppdaget et nytt, men grunnleggende prinsipp: Gud har to folk og to frelseshusholdninger, og disse må ikke blandes sammen. Dette er på en måte den ultra-korte versjonen av dispensasjonalismen.
Det ene folket er Israel, det jødiske folk. Dette er Guds jordiske folk, og Gud har en plan for dem som betyr frelse her på jorden. Denne jordiske frelsesplan for Israel har flere faser eller perioder, likesom hele historien fra Adam til Det nye Jerusalem har det. Disse periodene kalte Darby «dispensations». På norsk kunne vi kanskje si «husholdninger».
Det andre folket er kirken, de kristne, som Darby gjerne omtalte som Kristi himmelske folk. Om jødenes «sted» er jorden, så er kirkens «sted» himmelen. For kirken er det bare én husholdning, og det er tiden mellom Jesu første og andre komme. Og så kommer noe som jeg mener er litt oppsiktsvekkende: Denne frelseshusholdning for kirken – Guds folk bestående av ikke-jøder – ble ikke åpenbart for profetene i GT. Og derfor har de heller ikke sagt noe om den!
Skriftstudium under Åndens veiledning
Darby var åpenbart klar over at en slik lære brøt radikalt med all tidligere kristen tolkningstradisjon. Han begrunnet sitt syn med at det var dette han var kommet fram til etter inngående Skriftstudium under Åndens veiledning, der han i utgangspunktet hadde forsøkt å frigjøre seg helt fra tradisjonenes villedende makt over sinnet. Han hadde ganske enkelt lest tekstene fordomsfritt, uten menneskeskapte tolkningsbriller. Eiendommelig nok sier de fleste av Darbys elever nøyaktig det samme! Det har på en måte blitt en tradisjon å si at man ikke bygger på tradisjon.
Darby foretok flere prekenturneer i Amerika i tidsrommet fra 1862 til 1877. Gjennom disse og ved sine skrifter fikk han en viss innflytelse, og han vant noen viktige nøkkelpersoner i det amerikanske vekkelseslivet for sin dispensasjonalistiske endetidslære. Blant dem var den store vekkelseslederen Dwight L. Moody (1837-99).
Darbys lære ble ikke formelt adoptert av noe bestemt kirkesamfunn, men kom til å prege flere av dem, og senere ble den anerkjent som normativ endetidslære ved flere ledende teologiske skoler, bl.a. Moody Bible Institute i Chicago og Dallas Theological Seminary(stiftet i 1924). Mens Darbys lære nokså fort mistet betydning i England, ble den i det 20. århundre langt på vei betraktet som gjeldende ortodoksi i endetidsspørsmål blant toneangivende evangelikale ledere i USA. Av stor betydning ble det at dispensasjonalismen fikk stor inngang i pinsevekkelsen. (forts.)