«Det er bare statuer som ikke forandrer mening»… Dette skal Aril ha sagt i en sammenheng. Han nevnte også at han traff en broder fra en menighet han hadde besøkt og spurte: «Hvordan går det broder så og så?» «Jo, han er den samme gamle,» lød svaret hvorpå Aril spurte: «Den samme gamle? Er det ingen vekst? Er det ingen forvandling?» Her er en melding jeg fikk fra en amerikansk forkynner:
«Når vi virkelig blir vekket, opplyst eller berørt av Ånden, vil hele vårt vesen utvikle seg i ekspansjon, vekst og realiteter som følges av handling. Når man virkelig blir berørt av Gud, får man ikke en «åndelig gåsehud» når man inntar nytt land, men livet endrer seg relasjonelt, sjelelig, sosialt, psykologisk, fysisk, åndelig, følelsesmessig, og faktisk også økonomisk, osv. Riket handler ikke om å berøre deg, men om å forandre deg. Gud kaster ikke bort berøringen sin bare for å berøre, men for å forvandle! Dette er hvordan du virkelig vet at du har hatt et «Guds øyeblikk» i ditt liv.
Ja, slik kan det sies. Går vi rundt som mumier? Er du sementert på et såkalt ståsted uten at Jesus lever gjennom deg? Eller viser kraften i oss at Jesus lever? Det er enkelt å sovne i komfortsonen. Noen tror at de har det rett med Gud fordi de er komfortable. Vel, det kostet Jesus livet. Det kostet apostlene livet. De samme ødeleggende kreftene virker der hvor Kristus, Guds sæd, (sperma) blir forkynt også i vår tid. Jeg har møtt kristne som kun sitter på gjerdet og deler ut karakterer til andre. Mens de selv ikke kommer seg videre i livet. Hvis du er ydmyk – får du nåde og da vil du stadig se nye skatter i Kristus. Men dersom du er stolt og hovmodig og ikke har noe mer å lære – viser holdningen at du tror du har sett alt. Sannheten er at vi alle er på en reise inn i Guds vesen hvor vi stadig undres. Rom.11:33-36.