Som jeg nevnte sist skrev vår bror Ivar Helmersen i et innlegg at profetiene i GT tilhørte Israel og ikke Menigheten. Og var spesielt inne på dette med Guds rike. Løftene og profetiene om Guds kongerike var gitt Israel og deres fedre i GT, Rom.9:4-5, og Ef.2:11. Vi hedninger sto utenfor. Så langt er jeg enig med broder Ivar.
Men det avgjørende spørsmål er: Slo disse løftene feil da majoriteten i Israel forkastet Jesus? Ifølge dispensasjonalismen til Ivar kom Jesus for å opprette et nasjonalt jødisk rike – men det ble utsatt da de avviste sin Messias. Derfor kom det inn en «forskyvelse». Altså dersom Jesus kom for å opprette et jødisk kongerike og det ble satt på vent, så er det endrede planer. De endrede planene var Menigheten. Men sier NT at planen slo feil? «Ikke så at Guds ord slo feil, sier Paulus. For ikke alle som er av Israel, er virkelig Israel, Rom.9:6. Hva mener Paulus med «virkelig» Israel ? Jo, inne det nasjonale Israel, lå det et Jesustroende Israel med apostlene i spissen.
Derfor ble løftene oppfylt «i Kristus», 2.Kor.1:20-21, og det troende Rest-Israel. Uttryket «i Kristus» betyr at løftene ligger på et åndelig plan og ikke på det naturlige. Dersom denne forståelse er riktig vil vi se at NT snakker om profetiene til Israel som oppfylt. En kjent profeti er Salme 110. Vi skal i første omgang se på vers 1.
DAVIDS KONGEDØMME OG TRONEN I SALME 110
• Sal 110:1 Av David. En salme. Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
Profetien viser oss Davids seier over fienden
Flere av Davids salmer er messianske i den forstand at de siteres på Jesus i NT. Ett eksempel så vi sist med Salme 2. Ett annet eksempel er Salm16 om oppstandelsen. Når vi leser den får vi inntrykk av at David taler om sine egne opplevelser. Men i Apg.2 siterer Peter Salme 16 og sier at den handler om Jesus.
På samme måte er Davids opplevelser vevd inn i Salme 110. Vi kan lese om hvordan han knuste sine fiender i 2.Sam.8. Men inni mellom er det strofer som peker mot Jesus. I dagens innlegg skal vi se på v.1. Profetien handler om Jesus. Men handler den om Jesus som konge i et utsatt tusenårsrike med en jordisk trone? Eller handler den om Jesus som troner i himmelen nå?
Se en gang til på v.1. Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! Ble denne profetien «forskjøvet» eller «utsatt» da jødene forkastet og korsfestet Jesus? La oss se på Peters pinsepreken.
• Apg.2:33-35 Etter at han nå er opphøyet ved Guds høyre hånd, og av Faderen har fått Den Hellige Ånd, som var lovt, har han utøst dette, som dere nå både ser og hører. 34 For David fór ikke opp til himmelen, men han sier: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, 35 til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
Vi ser at Peter siterer Salme 110:1 i v.34-35. Og knytter profetien til Jesu opphøyelse på tronen i himmelen, v.33. Dette igjen førte til Åndens utgytelse på pinsedag som også en oppfyllelse av GT og profetiene til Israel, Apg.2:17, Joel 3. Dette er jo veldig enkelt. Det er ingen utsettelse av profetien ved deres forkastelse av Jesus. Forkastelsen førte tvert imot til oppfyllelse av profetien. Det som imidlertid er alvorlig ved at man ikke ser slike enkle utsagn som i Salme 110:1 og Apg.2:33-35 er at vi må spørre oss selv følgende: HVEM STÅR BAK DENNE FORBLINDELSE?
Paulus sier et annet sted at denne verdens gud har forblindet de vantros sinn så lyset fra evangeliet ikke skal skinne for dem, 2.Kor.4:4. Det er innlysende at løftene som inkluderte profetiene ble oppfylt i Kristus. Ikke bare noen få – men så mange som Guds løfter er, i ham har de sitt ja, sier Paulus.
Salme 110:1 er sitert hele fem ganger i NT og er nøye knyttet til tronen i himmelen og ikke en jordisk trone i Israel. Det er ingen utsettelse eller forskyvelse. Det er heller ingen tale om at Guds plan med Israel ble satt på vent. Jeg undrer meg nå over hvorfor bibellærere ikke ser slike enkle ting. Er det prestisje? Er det vanskelig å endre syn? Var det ikke Aril Edvardsen som en gang sa at det bare er statuer som ikke endrer mening.
Jeg ble stilt følgende spørsmål. Tror dere preterister at dere vet alt? Det var etter at han hadde lest noen innlegg som gjorde at hans tanker ble utfordret. Han ble åpenbart provosert. Nei, svarte jeg. Nettopp fordi vi ikke vet alt – er vi bibelstudenter. Herren reformerer meg hele tiden da Jesus blir større og større for meg. Det er faktisk motsatt av allvitenhet. Det er når vi tror vi vet alt at vi ikke er i stand til å ta til oss mer forståelse gjennom Bibelen. (forts)