Før jul hadde Ragnhild Gilbrant et innlegg om gjenopprettelsen av «Davids falne hytte» og skrev at dette var Davids falne kongerike som skulle gjenopprettes. Det skulle skje i et fremtidig nasjonalt tusenårig rike for Israel. Nylig hadde Ivar Helmersen et innlegg om at da Jesus opprettet Menigheten ble profetiene som Herren ga Israel forskjøvet. Profetiene hadde med Israel å gjøre og ikke Menigheten, ifølge Helmersen. Han insisterer dermed på et skille mellom løftene gitt Israel og Menigheten. Jeg hadde selv samme syn i 16 år og har over 350 skrifter, bøker og hefter i mitt bibliotek som forklarer synet. Så jeg var ganske godt inni det.
DAVIDSPAKTEN, RIKET OG DAVIDS TRONE i 2.SAM.7:12-16
Opprinnelsen til Davidspakten finner vi i 2.Sam.7:12-16. Avsnittet taler på en spesiell måte om Davids sønn, hans rike og tronen. Profetiene om kongen og tronen nevnes også i mange av Davids salmer. Blant de mer kjente messianske salmer er Salme 2 og Salme 110. Disse taler om kongen og tronen som er betegnelser assosiert med Davids rike/Guds rike.
De store spørsmålene er: Er himlenes rike nevnt over 30 ganger i Matteus evangelium et nasjonalt jødisk rike? Eller var Davids rike i GT et forbilde på Kristi evige åndelige rike i hjertene? Og ble himlenes rike satt på vent på grunn av motstand mot Jesus både i Israel og blant hedninger?
Vi skal se på 2.Sam.7:12-16 i et kommende innlegg. La oss først se på Salme 2. Ifølge dispensasjonalister så kom Jesus for å opprette himlenes rike, altså et nasjonalt jødiske rike. Men på grunn av avvisning blant jødene ble riket satt på vent. Derfor snakker broder Ivar om «forskyvelser». Tidligere når vi har snakket sammen om dette brukte han ord som at riket ble «utsatt» eller «satt på vent». Man har innført «gap» på over 2000 år når det gjelder billedstøtten i Dan.2 og årukene Dan.9:24-27. Det skal være bevis for «forskyvelsene». Men gapene på 2000 er selv innført og nevnes ikke i disse profetiene.
HVA SIER SALME 2 OM MOTSTAND
Salme 2 er en beskrivelse av motstand mot kong Jesus og motstand mot Gud generelt. De tre første versene beskriver motstanden mot Guds kongerike. I v.1 ser vi en profeti som sies å være oppfylt i Apg.4:25-26. Der beskrives motstand både fra jødene da apostlene ble fengslet, Apg.3, og hedningene på Jesu tid Apg.4. Motstanden mot Gud ser vi demonstrert både da Jesus ble korsfestet og da apostlene gikk ut med budskapet om den oppstandne. Men gjorde avvisningen fra jødene at riket ble utsatt?
HERRENS REAKSJON PÅ MOTSTANDEN, v.4-6
La oss se på Herrens reaksjon på motstanden.
1. Herren som sitter på tronen i himmelen ler av dem, v.4
2. Han skal holde dom over motstanderne, v.5
3. Og han har innsatt sin konge på tronen i Sion – sitt hellige berg, v.6
Disse vers er opplysende. Herren bare ler av motstanden. Men hvorfor ler han? Jo, nettopp fordi at da romerne under press fra jødene korsfestet Jesus, fullførte Herren sin plan og innsatte kongen Messias på tronen på Sion, sitt hellige berg. Ikke det jordiske Sion – men det himmelske Sion, Heb.12. Det sies ikke at motstanden utsatte kongen på tronen – men var årsaken til at profetien om Jesus ble oppfylt.
Se Heb.12:18. «Dere er ikke kommet til et fjell som dere kan ta på»… Sinai, som prinsippene under Moses var bygget på, er forbi. Moseloven gitt på Sinai tilhørte det jordiske nasjonale Israel. Nå dreier det seg om det himmelske Sion.
• Heb.12:22a Dere er kommet til Sions berg – det himmelske Jerusalem…
Merk deg at Hebreerne som mottok brevet på jorden allerede var kommet til det himmelske. Men enda engang til spørsmålet: Hvorfor lo Herren av motstanden? Nettopp fordi han gjennom motstanden og forkastelsen av Jesus oppfylte profetiene om Kristi rike bygget på hans død, oppstandelse og himmelfart. Satan slukte agnet og bet på kroken da han oppildnet hatet mot Jesus. Slik ble profetiene om korset, oppstandelsen og riket oppfylt. Det sies ikke ett eneste ord om «forskyvelse» eller «utsettelse» av profetiene. Det er jo helt motsatt av det broder Ivar sier. Preterister møter motstand fordi vi ser at det nasjonale Israel i GT var forbilder som avskygget det kommende evige himmelske Kristusriket.
Veien for Messias til tronen gikk ikke til en jordisk trone i Jerusalem, men gjennom korset, oppstandelsen og opphøyelsen til den himmelske tronen – Guds trone. Til Ivar vil jeg si. Vi kan ikke lese GTs profetier som om Jesus ikke har inntatt tronen i himmelen. Og det er et evig rike med en evig trone.
1. Det nye riket er himmelsk og ikke jordisk
2. Det nye riket er av åndelig karakter og ikke kjødelig
3. Det nye riket er evig i karakter og ikke begrenset til 1000 år
4. Det nye riket dreier seg om JESUS KRISTUS– og ikke kjødelige jøder
Legg merke til Paulus i oppstandelseskapitlet: Først naturlig – deretter åndelig. Ikke først naturlig – og deretter naturlig en gang til. Faktisk er NT fullt av profetier og løfter gitt Israel, og de ses som oppfylt i Kristus og derfor i Menigheten. Ja, men skulle de ikke oppfylles på Israel? Jo, på Guds Israel, Gal.6:16, som er det troende Israel. Paulus går så langt at han sier at han ikke forkynte noe annet enn det Moses og profetene sa, Apg.26:19-22. Og han forkynte Kristus, frelsen og Menigheten – ikke et nasjonalt Israel.
HVORDAN PROFETIEN BLE OPPFYLT, v.7
La oss se litt på profetien i v.7. «Du er min Sønn – jeg har født deg i dag.» Broder Ivar sier at profetiene ble forskjøvet og gjelder Israel. Menigheten har ingenting med profetiene å gjøre. La oss se om Salme 2:7 ble forskjøvet. Paulus nevner profetien i Apg.13.
• Apg.13:32 Vi forkynner dere det glade budskap, det løftet som ble gitt til fedrene.
Paulus sier at løftene som ble gitt til fedrene ikke ble forskjøvet eller utsatt, men oppfylt i evangeliet om Jesus, som er det glade budskap. Hvilke løfter i GT taler han om?
• Apg.13:33 Ved at Gud har oppreist Jesus har Gud oppfylt dette for oss som er deres barn. Slik er det også skrevet i den annen Salmen: Du er min Sønn – jeg har født deg i dag.
Som du ser knytter Paulus profetien i Salme 2:7 til Jesu oppstandelse. «Du er min Sønn – jeg har født deg i dag» handler ikke om Jesu jomfrufødsel gjennom Maria – men om hans oppstandelse. Og i oppstandelsen er han den førstefødte blant mange brødre – et helt kompani av sønner, Rom.8:29. Gjennom Maria var han Guds enbårne sønn. I dag er hans oppstandelsesliv multiplisert i oss.
Jeg har ikke veldig store forventninger om at de fleste som leser dette VIL se det. Mange kommer bare til å hoppe til neste argument. Men for de som søker er jeg optimist. For alle skulle kunne se at retningen fra GT til NT er fra Adam til Kristus og derfor fra et kjødelig naturlig Israel til Guds troende Israel.
Konklusjon:
Løftene og profetiene var gitt Israel i GT, men har ikke sin oppfyllelse i et kjødelig Israel, men i Kristus, løven av Juda, den oppstandne, 2.Kor.1:20-21. Ivar sier at Menigheten ikke har noe med profetiene å gjøre fordi hans syn krever et skille mellom Israel og Menigheten. Hvorfor kjemper han slik for dette? Det er fordi dersom løftene til Israel i GT oppfylles på Jesus og Menigheten i NT – finnes det ikke noe som heter «dispensasjonalismen». Da blir hele det teologiske systemet kun et korthus i sinnet som ramler sammen. Løftene er allerede oppfylt i Kristus og i hans legeme som er Menigheten som er medarvinger. Jeg forstår Ivars motstand, det koster ham nesten 50 år med bibelstudier til ingen nytte. En skremmende tanke. Men til dere som ikke har et sinn som er fanget av «jødiske eventyr», Tit.1:14, vil jeg si: FLY FOR DITT LIVS SKYLD INN I ARMENE TIL JESUS.