HVORFOR BLE ISRAELS LØFTER OPPFYLT I MENIGHETEN?
Jeg har i en del innlegg sett på hvordan profetiene Herren ga Israel om gjenopprettelse ble oppfylt:
- Ble profetiene om gjenopprettelse for Israel utsatt da majoriteten forkastet Jesus?
- Eller disse profetier oppfylt på Jesus (i Kristus) og de jødene/israelitter som mottok Jesus?
- Og ble vi hedninger deretter invitert inn i selskapet?
Det er veldig viktig å avklare disse spørsmålene da hele vårt verdensbilde formes av hvor vi befinner oss i forhold til løftenes oppfyllelse. Et stort problem for mange er at man ikke ser prinsippet; ført naturlig – deretter åndelig. Dette gjør at man anklager de som hevder at oppfyllelsen ligger i Kristus for «åndeliggjøring». Mens sannheten er at de selv driver med «kjødeliggjøring» av et rike som er åndelig i karakter. Hvorfor måtte Nikodemus fødes på ny for å bli med videre? Han var allerede lærer blant jødene, og hadde «rett» CV som borger av Israel.
I dette innlegget vil jeg si litt om Samaria. Hvorfor er Samaria nevnt gjentatte ganger når det tales om evangeliets utbredelse i NT?
- Jesus måtte dra gjennom Samaria, Joh.4:4
- Den samaritanske kvinne brakte vekkelse til Samaria, Joh.4:39
- Jesus sa at rekkefølgen var; Jerusalem, Juda og Samaria like til jordens ende, Apg.1:8
- Filip sto i vekkelse i Samaria, Apg.8
DEN PROFETISKE BAKGRUNNEN – SPLITTELSEN I ISRAEL
Etter Salomos tid ble riket delt mellom Nord-Israels ti stammer og Juda (og Benjamin) i sør. Salomos sønn, Rehabeam, regjerte i Jerusalem, mens Jeroboam styrte som konge i Nord-Israel. Sentrum for gudsdyrkelsen var Samaria og om vi leser 1&2 kongebok og 2.Krønikebok vil vi se at Samaria er nevnt i forbindelse med avgudsdyrkelse igjen og igjen. Alle kongene gjorde ondt i Herrens øyne. Det samme ble sagt om kongene i Jerusalem/Juda med et par unntak.
Utroskapen med avgudsdyrkelse, med brudd på det mest grunnleggende budet, gjorde at Herren skilte seg fra Nord-Israel og ga dem skilsmissebrev, Jer.3. Skilsmissen ble stadfestet ved at assyrerne førte de mest prominente i fangenskap i 721 f. Kr. Assyrerne befolket de tomme lommene med andre folk og slik oppsto blandingsfolket «samaritanerne» med sin blandingsreligion. Israelittene som var blitt igjen ble mikset med hedninger og slik oppsto det et stort skisma mellom samaritanere og jøder. De snakket ikke til hverandre ifølge Joh.4. Derfor forsto kvinnen ved brønnen lite da Jesus begynte å snakke med henne.
GJENOPPRETTELSEN AV SAMARIA/ISRAEL
I de fire innleggene jeg hadde om «gjenopprettelsen av Israel» i Hos.1:11, så vi at Herren skulle samle begge greinene ved Messias. Bortførelsen i 721 f. Kr. betød ikke at Samaria var tømt for israelitter. Vi finner representanter i templet fra Asers stamme i Luk.2. Og Guds verk berørte Sebulon og Naftali stamme, Matt.4:15. Og jøder og israelitter kunne fritt reise rundt i Romerriket på apostlenes tid, Apg.2:5. Vi leser at 12-stamme folket var i bønn om gjenopprettelse dag og natt. Og gjenopprettelsen var ikke nasjonal, men oppstandelsen fra de døde, Apg.26:6-8.
SAMARIA BERØRT AV VEKKELSEN PÅ JESU TID
Når du ser splittelsen etter Salomo og løftet om gjenopprettelse av Samaria/Nord-Israel ved Messias – så forstår vi hvorfor Jesus MÅTTE reise gjennom Samaria i Joh.4:4. Senere brukte Herren Filip til ny vekkelse til Samaria i Apg.8. Derfor sa Jesus til kvinnen: «Frelsen kommer fra jødene,» Joh.4:22b. Gjennom de troende jødene (ikke det vantro Israel) gikk evangeliet ut fra Jerusalem, så ble Juda berørt, deretter Samaria og like til jordens ender, Apg.1:8.
Det er aldri tale om Israels «tapte stammer» slik en del snakker i vår tid. Jakob skriver til 12-stammefolket som gjenfødt, Jak.1:1, 18. Alle mennesker er invitert inn. I dag er det ikke noe som heter ren etnisk jøde etter 2000 år med blandede ekteskap. De fleste som kalles jøder i vår tid er etterkommere av de som identifiserte seg med den jødiske religion.
FRA DET JORDISKE JERUSALEM TIL MENNESKETS ÅND
Jesu samtale med den samaritanske kvinne viser oss tidsskiftet Jesus brakte på en unik måte. Jødene insisterte på at tilbedelsen skulle skje i Jerusalem – mens samaritanerne tilba på fjellet Garisim. Merk deg at Jesus ikke formante kvinnen om å avvikle tilbedelsen på Garisim for å tilbe med jødene i Jerusalem. «Den time kommer og er nå da de verken skal tilbe på dette fjell eller i Jerusalem, men i ånd og sannhet.» Det er en bevegelse fra et kjødelig fysisk og geografisk perspektiv til Den Hellige Ånd i menneskets ånd. Først naturlig – deretter åndelig.
ANTISEMITTISME OG ISRAELS-VENNER
Jeg har møtt mange anklager i forhold til denne forkynnelse. Noen Israelsvenner kaller meg jødehater og antisemittisk. Hva skal jeg svare på anklagene? Tenk gjennom dette. Noen sier at vi skal «trøste» Israel og snakker om et budskap som er politisk og nasjonalistisk. Men vi må ikke forkynne evangeliet for dem. Mens jeg og mange med meg hevder at de gode nyhetene handler om Guds forsoning og forlikelse til alle mennesker. Hvordan skal man ikke unne sine beste venner det eneste budskapet som berger oss for tid og evighet? Jeg er ikke anti noen mennesker. Men jeg er motstander av ideologier som bare har skapt krig og elendighet i Midtøsten.
Roten til problemet kristne har synes å være dette: Man ser ikke at evangeliet og frelsen i Kristus er gjenopprettelsen. Man har byttet dette bort med et politisk og nasjonalistisk budskap. Dermed har man havnet i samme misforståelse som de jødiske lederne på Jesu tid.