Det betød at jeg måtte plassere Esekiels tempel i Esek.40-48 i fremtiden. Da ble tusenårsriket stedet hvor vi plasserte ting vi ikke visste hvor vi skulle gjøre av. Jesus skulle bygge Herrens tempel, Sak.6:12-16, og slik jeg forsto det var det detaljert beskrevet i Esek.4o-48.
Da jeg begynte å lese meg opp på hva andre sa om Esek.40-48 forsto jeg fort at kristenheten var delt opp i flere leire. I utgangspunktet trodde jeg at dette var et jødisk tempel i tusenårsriket. Og dette lå der fremme et sted. Men andre mente at dette var templet som ble bygget under Esras og Serubbabels ledelse, inspirert av profetene Sakarja og Haggai. Dette på grunn av at Esekiel profeterte i forkant av Judas retur fra Babylon til Jerusalem.
En tredje oppfatning, (som er sjelden) er at Esek.40-48 beskriver Antikrists tempel. Men det synet kan umulig være gjennomtenkt da det to steder sies at «Herrens herlighet fylte huset», Esek.43:5, 44:4. Personlig syntes jeg at dette templet ikke stemte med templet i Esras bok, da templet i Esek.40 er mye større. Derfor sjekket jeg om templet i Esek.40 er en samling forbilder som illustrerer detaljerte sannheter om Menigheten, Guds tempel i NT. Merk at dette templet plutselig er der ved åpenbaring. Det var ingen ordre om å bygge et hus for Herren. Det kommer til syne når Esekiel får se inn i den himmelske verden, gjennom syner fra Gud, Esek.40:1-4. Det er aldri noen beskjed om å bygge det.
VANNET SOM STRØMMET UT FRA HUSET
Det må en ganske tykk bok for å ta for seg alle detaljene i Esek.40-48. Men det var et kapittel som stadig ble nevnt i møter helt fra tiden jeg var nyfrelst. Det var kapitlet om «dobbeltbekken» i Esek.47.
- Esek.47:1 Så førte han meg tilbake til husets inngang. Og se, det kom vann ut under husets dørterskel mot øst, for forsiden av huset vendte mot øst. Og vannet rant ned fra høyre siden av huset, sør for alteret.
Når det var velsignede møter ble det sunget og vitnet fra dette kapitlet. En av sangene lød: «Se fra helligdommen flyter – tempelkildens klare flod. Saligheten der vi nyter, strømmen dyp er Lammets blod» (Schibboleth DFEFs Sangbok). Denne sangen var hentet og inspirert fra Esek.47:1-2. Det er referanser under versene til Esek.47. Med andre ord sang vi at vannet som fløt frem beskrev «livet i Kristus basert på Lammets blod». Men når vi la vekk sangen for Herren og debatterte teologi – så fikk vi beskjed om at vi ikke måtte «åndeliggjøre» profetordet. Det er problemet med kristne. Vi sier en ting i det ene øyeblikket – for å si imot seg selv i det neste.
Et vers som ofte treff meg var; «overalt hvor dobbeltbekken kom ble det liv og sunnhet», Esek.47:9. Mens myrene og sumpene som ikke ble berørt forble sure pytter, Esek.47:11. Jo mer jeg tenkte over disse vers, dess mer innså jeg at disse to vers beskriver to typer sinn. Det første viser oss mennesker hvor Kristi sinn har fått innpass. Mens det andre viser oss «the carnal mind» – det er et sinn uten Jesus som synker dypere og dypere ned i kjødelighet. Jeg kunne ikke godta et en såkalt «bokstavelig» fortolkning. JEG FORLOT DENNE KJØDELIGE FORSTÅELSEN AV GUDS ORD. Men de mest tungtveiende grunner var disse:
- Gud bor ikke i hus gjort med hender, Apg.7 (Stefanus)
- En gjenopprettelse av det levittiske prestedømmet i Esek.44 strider imot Heb.5-7. Jesus har inntatt et evig prestedømme etter Melkisedeks vis og det kan ikke endres, Heb.7:24.
- En gjenopprettelse av dyreofringene i Esek.43-45 strider imot Heb.9-10. Herren hadde ikke lyst til «dyreofringer» og de var kun kjødelige forskrifter inntil han kom for å sette alt i rette skikk, Heb.9:9-10.
- Mine lærere, Høyaas, Scofield og Erich Sauer sa at disse ofringer ikke var til soning for synd, men kun minneoffer. De kan ikke ha lest Esek.43 og 45 skikkelig for der sies det at disse offer er til soning for synd minst fem ganger. Og nevner aldri «minneofringer».
Hvor skal disse offer være til offer for synd i et fremtidig tusenårsrike når Jesus tok bort synden ved sitt fullkomne offer for 2000 år siden? Som du ser vil en såkalt «bokstavelig» fortolkning komme i sterk konflikt med apostlenes lære i NT.
Grunnen til at dette er viktig for Guds folk er dette. Alt vi skyver foran oss til en annen tid og et annet folk – blir umulig å leve i nå. Det er nettopp dette som er den ondes strategi. Han frarøver Guds folk rikdommen i Kristus – og vi ser en kristendom som er en parodi. Der Jesus skulle fylle huset med herlighet – fylles det opp med programmer og underholdning og en kristenhet uten åpenbaringen av Kristus fra Skriftene.