Hva med Jisre´el – hvordan illustrerer han gjenopprettelsen av Israel?
Vi har sett på hvordan de tre barna til Gomer, Hoseas hustru, illustrerer gjenopprettelsen av Israel. I dette innlegget skal vi se på den eldste – sønnen Jisre´el. I noen bibeloversettelser finner vi ei stjerne bak navnet Jisre´el. Bak stjernen står det at navnet betyr «Gud sprer» eller «Gud sår en sæd», Hos.1:4.
JISRE´EL – GUD SÅR EN SÆD
I første omgang betød det at Israel skulle spres blant folkene. Det skjedde i adspredelsen ved assyrerne i 721 f. Kr. Men det antyder også en kommende høst. Men hva slags type høst skulle de forvente? Vi leser i Hos.1:11. Jisre´els dag skulle bli stor. Begge Israels hus, Judas barn og Israels barn, skulle samles under en høvding. Det vil si at Messias skulle samle begge greinene av folket. Men vi har stilt spørsmålet? Er denne samlingen av geografisk nasjonal karakter? Eller skulle Messias reise dem opp fra de døde, gi dem del i Kristi oppstandelsesliv og samle dem hos seg? Husker du Jesu domstale over Jerusalem? «Jerusalem, Jerusalem. Hvor ofte jeg ville samle dere under mine vinger,» Matt.23:37. Dette må vi ikke ta lett på.
Er det de to greinene vi ser i Peters pinsepreken? Han henvender seg til «jødiske menn», Apg.2:14, og «israelittiske menn», Apg.2:22. Peter inviterer Israel inn til livsfellesskap med Messias Jesus. I dette ene møtet vendte 3000 jøder/Israel om til Jesus. Senere kom mange tusen inn, Apg.4:4, 6:7, 21:20. Hvorfor er ikke denne innhøstning begynnelsen til oppfyllelsen av Hos.1:11? Dette er ikke en nasjonal samling av Israel – men en samling inn i det nye skaperverket i Kristus hvor de blir født på ny og får del i guddommelig natur.
Så til oppstandelseskapitlet og hva det sier om å så. Og hva slags høst man kunne forvente?
DET SÅS ET NATURLIG LEGEME – DET OPPSTÅR ET ÅNDELIG
I oppstandelseskapitlet er det et par vers som vi kan meditere over i lys av «Gud sår en sæd».
- 1.Kor.15:44a det blir sådd et naturlig legeme, det reises opp et åndelig legeme.
- 1.Kor.15:37a Og det du sår, er ikke det legemet som skal bli,
Det finnes teologer som kobler Jisre´el til disse to vers. Man ser at Israel ble spredt/sådd i landene, og at de ble reist opp ved troen på Jesus til livet i Gud. Denne gjenreisning av 12-stammefolket har ikke noe med nasjonale kjødelige løfter å gjøre. Husker du hvordan Jakob skriver? Til de 12 stammer som er spredt omkring, Jak.1:1. Disse var gjenfødt ved Guds ord, Jak.1:18.
Tilbake til det åndelige legemet som blir reist opp, 1.Kor.15:44. Noen tenker på et kollektivt Kristi legeme. Merk at begge disse vers sier at det som ble sådd ikke er det samme som reises opp. Det ble sådd naturlig og reises opp åndelig. Det er mulig Paulus tenker både på et kollektivt legeme og individuelle legemer. Jeg holder åpent for det.
Da jeg var futurist hadde jeg blitt opplært i at Jesus egentlig kom for å opprette et nasjonalt rike for Israel. Jeg trodde at da majoriteten i Israel forkastet Jesus ble riket utsatt og dermed satt på vent. Isteden kom Menigheten inn som en parentes og løftene om riket for Israel var forskjøvet til et fremtidig «tusenårsrike». Men nærmere studier om Guds rike viste meg at jøder som Nikodemus måtte fødes på ny for å se Guds rike, Joh.3:3-7. Ordet «se» her kan bety «erfare». De måtte fødes av Ånden for å se og erfare den oppstandne og herliggjorte Kristus. Kan det være nasjonalt? Nikodemus må ikke fødes på ny for å være i et nasjonalt rike.
Jesu samtale med Nikodemus reiste flere spørsmålsstillinger. Hvordan kunne riket være nasjonalt når Nikodemus måtte fødes på ny for å erfare det? Han var jo allerede en lærer i Israel. Etter nærmere studier innså jeg at «gjenopprettelsen av Israel» handler om «delaktighet i Kristi oppstandelse» og ikke handler om en gjenopprettelse av nasjonal karakter. Men for å slå det fast må både GT og NT tale om det. Vi skal i siste innlegg se at Israels håp i lys av GTs profetier – ikke var et fysisk land, men å få del i Messias sin oppstandelse fra de døde. At lederne på apostlenes tid hadde mistet forståelsen av dette er en annen sak.
DET ER DE INDRE FIENDER SOM ER PROBLEMET
Hvorfor kjente ikke de jødiske lederne igjen sin Messias da han kom? Ledere på apostlenes tid ville kun bli fri romerne, og var derfor ikke klar for å bli fri den indre fienden som ødelegger for alle mennesker. Den indre fienden er det kjødelige syndige sinnet. Israel ble bortført av assyrere og Juda av babylonere. De ropte om befrielse fra disse ytre fiender, men sjelden eller aldri om befrielse fra det korrupte hjertet som Jeremia taler om. Det er det samme i dag. Det er ikke politikk og militære som er løsningen for stoltheten som dominerer i denne verden, Russland, Ukraina, Israel, Midtøsten og Gaza. Løsningen er å bli et nytt skaperverk ved at Kristi natur fødes inn og vi derved får et nytt hjerte. Landløfter og mer land forvandler ikke menneskenaturen – det er det bare Jesus som kan.