Etter Salomos kongedømme for omkring 3000 år siden ble Israel delt i to mellom Nord-Israel (ofte kalt tistamme-Israel) og Juda, som vi kan kalle Sør-Israel. Juda besto også av Benjamins stamme, men Juda var dominerende som den messianske stammen. Etter splittelsen gikk spiralen nedover for begge greinene av Israel. Og Herren sendte profeter for å korrigere dem.
GTs profeter taler krast om at Herren ville dømme dem begge for deres avgudsdyrkelse og dermed brudd på det første og mest grunnleggende bud i de ti bud. Men profetene taler også veldig klart om at Herren skulle gjenopprette Israel. Dette er faktisk budskapet i Hoseaboken.
ISRAELS FRAFALL ILLUSTRERT VED DE TRE BARNA
Hele scenen utfoldes for oss i Hos.1-2. Hosea får beskjed om å gifte seg med Gomer, en prostituert, Hos.1:2-3, som føder tre barn i Hos.1. Hosea er muligens ikke far til de tre barna og det skal illustrere at Israel drev hor og at det som fødes ikke er av Herren.
Den første gutten kaltes «Jisreel» som betyr Gud sår/sprer, Hos.1:4-5. Budskapet til (Nord) Israel er at de skal adspredes blant folkeslagene. Dette ble oppfylt historisk da assyrerne bortførte dem i 721 f. Kr. (Noen sier 722).
Deretter fikk Gomer en datter som ble kalt Lo-Ruhama. Det betyr; «jeg vil ikke miskunne meg over Israels hus, så jeg skulle tilgi dem.» Men over Judas hus vil jeg miskunne meg, Hos.1:6-7. Det vil si at Herren miskunner seg over Juda stamme fordi løftene om Messias skulle komme gjennom Juda, 1.Mos.49:8-12.
Deretter fødte hun en gutt til. Han ble kalt Lo-Ammi, som betyr «ikke mitt folk» fordi Gud ikke lenger ville tilhøre dem, Hos.1:8-9. Hosea skulle skille seg fra Gomer som illustrerer at Herren skulle sende Israel bort. Han ga dem skilsmisse brev, Jer.3. Men siste ord var ikke sagt.
LØFTENE OM ISRAELS GJENOPPRETTELSE
Herren skulle likevel gjenopprette Israel. Der det ble sagt «ikke mitt folk» skulle det sies til dem: «Den levende Guds barn.» Og de som ble spredt (Jisreel) skulle samles, sammen med Juda under Messias, Hos.1:10-11. Og Lo-Ammi, «ikke mitt folk» skulle kalles «Ammi – mitt folk». Lo-Ruhama, som betyr, «ikke fått miskunn», skulle kalles Ruhama «du som har fått miskunn», Hos.2:1.
Dette betyr at Herren skulle samle Israel, de skulle igjen kalles hans folk og de skulle få miskunn. Israels gjenopprettelse er ikke bare synlig i Hoseaboken. Det er temaet hos flere av de store profetene (Major Prophets). Men også hos de små profetene (Minor Prophets) som Hosea, Amos, Sakarja og Malaki. Vi ser det i de store bøkene, Jes.40-66, som for det meste handler om Messias og Israels gjenopprettelse. Og vi ser mye av det i Jer.30-38, og Esek.34-48. Gud er trofast og holder sine løfter. Noen tror at amillennialister og preterister underslår løftene. Det er en gedigen misforståelse. Spesielt preterister er nøye med å studere GT og se hva NT sier om profetiene.
Det som imidlertid er spørsmålet er HVORDAN de oppfylles. Skulle Israel gjenopprettes nasjonalt til det samme som de var før, eller skulle Messias dø og stå opp og løfte Israel opp fra det kjødelige nivået til livet i Gud? For å forstå dette riktig må vi se på hvordan NT taler om de tre barna til Gomer/Hosea. Med andre ord: Skulle Messias befri dem fra ytre fiender eller synden som dominerte dem? Lederskapet i Israel forsto ikke Jesus fordi de ikke skjønte at synden var problemet deres. De ville bli fri romersk overherredømme, men elsket sin synd. Vi skal i neste innlegg se på hva apostlene sier om dette. For den kristne tro springer ut fra apostlenes forståelse av GTs løfter, Apg.26:19-22. (forts.)