SJELENS REISE OPPOVER (14)
DOMMERSETER SATT FREM?
HAR DOM NOEN PLASS I GUDS VEI MED OSS?
I dag skal vi se på «dommerseter som er satt frem» og «troner for Davids hus. Ordet «dom» er ofte assosiert med noe negativt, men i denne sammenheng er konteksten positiv.
• Salme 122:5 For der er dommerseter satt fram, troner for Davids hus.
Hva er «dommerseter som er satt frem» som er «troner for Davids hus»? Da David regjerte delegerte han styringsansvar til tilsynsmenn og dommere, 1Krøn.23:4. Disse fikk ansvar med å hjelpe han til å styre. Uttrykket «for Davids hus» indikerer han også delegerte autoritet til de i hans familie som han kunne stole på. Vi finner at det var noen av hans nærmeste han ikke kunne stole på. Jeg tenker da på Davids sønn Absalom.
Men også mange andre fikk autoritet som dommere. Disse dømte innen Israels rike. Men hva har dette med reisen oppover å gjøre? Herren ga David en del løfter om Messias og Guds rike. Disse oppfylles ifølge Paulus på Kristus «i oppstandelsen». Dette er viktig å se da NTs «Davids hus» er Menigheten. For når Natan profeterte om Davids sønn på tronen ser vi at han går forbi Salomo og lander på den kommende Messias, 2Sam.7:12-16. Vi skal også merke oss «den evige pakten» og «nåden» nevnt i løftene til David.
• Jes 55:3 Vend øret hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve. Og jeg vil opprette en evig pakt med dere, og gi dere Davids rike nåde, den visse.
Her ser vi den nye pakt samt nåden som skulle åpenbares ved Messias. Når vi ser hvordan Paulus siterer fra dette verset ser vi at oppfyllelsen ligger i Kristus og oppstandelsen. Det har altså ikke noe med kjød å gjøre. Husk, vi er på reisen oppover bort fra alt kjød. Uttrykkene «den visse» og «de trofaste» betyr at dette er brennsikkert. Når vi snakker om «dom» må vi være oppmerksom på «nåden» som er knyttet til Davids løfter. Husk igjen at Salme 122:5 handler om Davids hus. Det er hans familie gjennom Messias sin oppstandelse. Paulus henter utsagnene i Ap.13:34 fra Jes.55:3.
• Apg 13:34 Men at han har oppreist ham fra de døde, så han ikke mer skal vende tilbake til tilintetgjørelse, det har han sagt slik: Jeg vil gi dere de hellige løfter til David, de trofaste.
Ettersom evangeliet om Jesus fokuserer på nåden i Kristus og Guds kjærlighet; «så har Gud elsket verden» kan det med «dom» fort komme i bakgrunnen og bli helt glemt. Vi liker å sitere Joh.3:16 og nevner samtidig v.17, hvor Jesus sier «jeg er ikke kommet for å dømme verden». Men vi unnlater å nevne Joh.9:39, «til dom er jeg kommet til denne verden.» Dette er ingen selvmotsigelse. Forklaringen er at det var 40 år mellom Jesu kors og dommen over den gamle jødiske verden. Se også Jes.61:1-3. Paulus nevner noe om dom som viser at dette ikke er et enkelt tema som må betraktes overfladisk. Spørsmålet er hvordan dommerseter kan være en del av nådens og kjærlighetens budskap. Her aner vi noe av dybden i Herrens dommer.
• Rom 11:33 Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier.
Paulus sier at Guds dommer er uransakelige.
DOMMERSETER ER SATT FREM
Vi leste at dommerseter er satt frem. I GT og NT er David trone nevnt. De andre tronene er dommerseter rundt David. I Åp.4 ser vi inn i den himmelske verden med Kristus på Guds trone og troner rundt tronen. Det er det samme scenariet. Jesus sa også at disiplene skulle sitte på 12 troner og dømme Israels 12 stammer, Matt.19:28. Det virker som om at det er et råd rundt tronen som skal dømme.
Temaet «dom» går fra 1Mosebok til Åpenbaringen og er derfor så stort at det er umulig å ta for seg i korte betraktninger på Facebook. Ordet «dom» forekommer 107 ganger i min 1988-oversettelse og hele 262 ganger i 1978/85-oversettelsen. Mens ordet «dømme» finnes 96 ganger i 1988. Dommens dag forekommer 6 ganger i min 1988. Derfor er temaet veldig stort og det kreves nok en hel bok bare om «»dommen for hans herlighets trone, Matt.25:31-46. Men hvordan kan dette være en del av evangeliet? La meg nevne noen ytterpunkter.
TO DRIVKREFTER – KJÆRLIGHET OG FRYKT
I vår tid er det sterkt betonet at Gud er kjærlighet. Og det med rette slik som jeg ser det. De som fokuserer på den nye pakt i Kristus insisterer gjerne på at det kristne livet er umulig å leve uten nådens evangelium og Guds kjærlighet vist i forsoningen som grunnvold. Dette går på hele frelsesverket. Vi liker alle versene om Guds nåde og erfarer at kjærligheten og nåden er drivkraften i våre liv.
Andre i vår tid fokuserer på Guds vredesild og dom. Når de taler om endetiden er fokus gjerne på «antikrist». Man ser den onde i strekkoder, naturkatastrofer, AIDS, Covid 19, kreditt-kort og trengsel. En god broder på Østlandet ville ha meg til å hamstre hermetikk og andre matvarer som kunne holde seg når prøvelsene kom over verden. Han mente at kristne måtte flytte ut på landet, lage overlevelsesleire og dyrke mat slik at vi kunne overleve det som lå foran.
Dette er nå ca. 35 år siden. Jeg merket at frykten var drivkraften og han virket meget nervøs. Jeg prøvde å få ham til å fokusere på Jesus og nåden i evangeliet. Han mente at det var for lettvint med Jesus og evangeliet. Og mente faktisk at trusler kunne motivere til et hellig liv. Livet består gjerne av disse to drivkreftene; frykt og kjærlighet. Hva slags gudsbilde har vi?
GUD ER KJÆRLIGHET OG LAMMETS VREDE
Åpenbaringsboken taler om tronen og Lammets vrede, Åp.6:16. I Åp.5 ser vi de to sidene av Jesus. Vi ser Lammet som er verdig til å åpne seglene og løven av Juda på tronen. Lammet taler om den forløsende siden og forsoningen, mens løven av Juda taler om Kristus som konge som dømmer det som ikke er av ham. Guds vredes-ild er nevnt både i GT og NT. Den er der for å fjerne alt som ødelegger Guds folk. Ilden er derfor en del av nåden.
Men hvordan kan Gud være både kjærlighet og vredens Gud på samme tid? Noen kristne vil kun ha en snill Gud som aldri dømmer/bedømmer. Mens andre er i den andre grøften og vil ha en dømmende Gud som nesten alltid er sint. En snill Gud som ikke (be-)dømmer er lik foreldre som aldri rettleder sine barn. Noen foreldre oppdrar barna til å bli kriminelle fordi de lærte barna om en Gud uten karakter. Gud er kjærlighet, men sann kjærlighet hater det som ødelegger oss. Det er derfor Bibelen sier at Herren som er kjærlighet samtidig hater synd og urett. Derfor åpenbares Gud som en fortærende ild.
ILDEN ÅPENBART I GUDS KJÆRLIGHET
Når Gud er åpenbart som en fortærende ild i Heb.12:29 er han kjærlighetens Gud som renser bort slagget. Jødedommen var blitt en religionen under onde åndsmakter innflytelse, Matt.3:7, Matt.23:33, Joh.8:44. Derfor dømte Herren Israel i år 70. Husk at den generasjonen, Matt.23:30-36, fylte sine synders mål. Jerusalem ble dømt da ilden fortærte templet og byen. Som du ser i Høys.8:6-7 er kjærligheten en Herrens flamme. Les nøye v.6.
• Høys.8:6-7 Sett meg som et segl på ditt hjerte, som et segl på din arm. For sterk som døden er kjærligheten, hård som dødsriket er dens lidenskap. Dens glød er som ildens glød, en Herrens flamme. 7 Mange vann kan ikke slokke kjærligheten, og strømmer kan ikke overskylle den. Om noen ville gi alt han har i sitt hus for kjærligheten, ville han bare bli foraktet.
Mange av de som sysler med endetiden har fokus på samfunnsproblemer og appellerer til mørke og frykt for å få Guds folk til å være mer ivrig og gudfryktig. Men blir noen bedre ved å forbanne mørket? Er det ikke bortkastet tid å flytte fokus fra Jesus? Og hvor blir det av evangeliet om Jesus i en del kretser?
Trusler kan aldri skape sann gudsfrykt. Når Gud dømmer med ild er det alltid i kjærlighet for å befri sine fra ødeleggende krefter slik at vi kan lære rettferdighet. For hans kjærlighet er en ildens glød, en Herrens flamme. Urett ødelegger oss.
• Jes 26:8-9 På dine dommers vei, Herre, ventet vi deg også. Til ditt navn og ditt minne stod vår sjels lengsel. 9 Med min sjel lengtet jeg etter deg om natten, og med min ånd søkte jeg deg. For når dine dommer går over jorden, lærer jordboerne rettferdighet.
Vi finner flere eksempler på at Herrens disiplin redder oss. Paulus nevner en i Korint som levde med sin fars hustru. Han ville ikke høre på kjærlige formaninger om å vende om. Se hva Paulus skriver:
• 1 Kor 5:5 for at han som har syndet skal overgis til Satan til kjødets ødeleggelse, for at hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag.
Her praktiserte menigheten i Korint prinsippet i Salme 122:5. De utførte Guds disiplin på vegne av Herren. Denne villfarne broderen i Korint våknet opp og vendte om ifølge 2Korinterbrev. Derfor var dette en dom til frelse og ikke fordømmelse. Herren feller en rettferdig dom over våre liv. Men det må sies at når det gjelder menighetstukt må menighetene trå med varsomhet. Det er ikke gitt alle å opptre som et refsende politi. De som skal utøve menighetstukt må være særlig modne og ha utrustning til det. Og det må alltid være i kjærlighet.
SIONS BERG OG FRYDEN OVER GUDS DOMMER
I Staden er fryden basert på dom, Salme 48:12.
• Sal 48:12 Sions berg gleder seg, Judas døtre fryder seg på grunn av dine dommer.
Hvordan kunne Judas døtre fryde seg over Guds dommer? Vi skulle ikke se på dom som et negativt ladet ord. Guds Ånd kalles doms Ånd. Det er fordi hans dommer ligger som en basis for hans frelse. Vi finner det på vannflommens tid. Uten Guds dom hadde det ikke vært behov for frelsen ved arken. Uten dommen som rammet Jesus på korset hadde vi vært fortapt. Guds rettferdige dommer i Bibelen er der for å bringe mennesker til frelse. I den nye pakt er alt utenom Kristus ut på dato.
VIKTIGHETEN AV Å DØMME VÅR EGEN KJØDELIGHET
Jo mer sjelen stiger opp i Gud dess mer blir den oppmerksom på sine egne svakheter. Bibelen sier at dersom vi dømmer oss selv skal vi ikke dømmes sammen med verden, 1.Kor.11:31-32. De som regjerer med Kristus og sitter på troner og dømmer verden og Israels 12 stammer må dømme sitt eget kjøtt til døden først. Du skulle også dømme dine egne meninger til døden, 1.Kor.1:10.
Det kan bare skje ved at vi ser «det himmelske syn» ettersom vi stiger opp. Det nye Jerusalem er bygget opp av mennesker som ikke bare har sett at Jesus tok dommen på korset. De er i tillegg villig å dømme selvet med alt sitt eget. For i den himmelske verden er Kristus kriteriene Gud dømmer etter. Alt som ikke er av Kristus må ut. Murene forteller at alt kommer fra Kristus i den himmelske staden.
Denne salmen taler både om Jerusalem og Herrens hus. Hva er hemmeligheten og hva er forskjellen mellom staden og Guds hus? Begge viser oss Guds forsamling, Kristi brud. Men det er en distinksjon. Templet viser oss det prestelig aspektet hvor vi går inn for Gud i tilbedelse gjennom Lammet. Staden er derimot alltid knyttet til tronen og kongen som regjerer som løven av Juda. Akkurat som regjeringer vanligvis har sitt sete i landets hovedstad. Det betyr at når vi som prester lever i/kommer ut fra kongens nærhet bringer vi med oss hans kongelighet og autoritet.
Slik vil vi i praksis være kongelige prester. Dersom vi skal være kongelige prester må vi dømme alt som hindrer oss å være kongelig. Du er aldri kongelig når du holder deg nede i Mesek eller Kedar. Det kongelige presteskapet bygger på at vi er hellige prester som er villige å forlate alt kjødelig og leve i Guds nærhet, 1.Pet.2:1-5, v.9.
TRONER FOR DAVIDS HUS
Den kongelige linjen til Jesus Messias gikk gjennom Davids hus etter kjødet. David i Salme 122:5 handlet om David der og da. Men illustrerer også hvordan Jesus er på tronen i himmelen i dag, Åp.4-5. Og menigheten som er satt med ham i det himmelske er illustrert ved dommersetene som er satt frem. En hver kristen som befinner seg i en lederfunksjon må lære at «å sitte på dommerseter» handler om å hjelpe mennesker som ødelegger seg selv tilbake til Gud.
Når Gud kommer med dom over sine barn er det i sin brennende kjærlighet. Som jeg nevnte har dette med dom versus Guds nåde mange sider. Jeg har kun prøvd å få frem at Kristus som Lammet og løven av Juda viser oss to sider av Guds kjærlighet. I kjærlighet forløste Herren verden gjennom Lammet. Og som løven av Juda kommer Guds regjerende kjærlighet inn i våre liv og ødelegger alt som vil kunne ødelegge oss.
GUD DØMMER HJERTETS TANKER OG RÅD
Hvordan ter Guds dom seg i de troendes liv? La oss lese et vers til slutt som viser dette.
• Hebr 4:12-13 For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd. 13 Og ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger nakent og bart for hans øyne som vi skal stå til regnskap for.
Her sies det at Herrens ord dømmer hjertets tanker og råd. For en tid siden hadde jeg en samtale med noen unge som synes det kristne livet kan være tøft noen ganger. De slet med dårlig samvittighet mens deres ufrelste venner som regel ikke hadde dårlig samvittighet. Jeg tenkte i første omgang at enkelte har mer følsom samvittighet enn andre.
Men jo mer jeg tenkte over denne samtalen dess mer ble jeg peilet inn på tanken om at Herren har reist sin trone i våre hjerter. For jeg kjente meg faktisk igjen i mye som kom ut av denne samtalen. Da jeg var i verden og levde langt borte fra Herren hadde jeg sjelden eller aldri dårlig samvittighet. Mens jeg etter at jeg ble frelst av og til kan føle meg fordømt.
Men hvorfor? Nå undrer jeg på følgende: Kan det være Guds kjærlige røst jeg forveksler med dårlig samvittighet? Ordet samvittighet betyr egentlig å vite sammen med noen. I dette tilfellet sammen med Gud. Røsten inni oss i
Heb.4:12-13 uttaler sin dom når vi beveger oss utenfor det som er «av Kristus». Når vi som kristne baktaler nådesøsken er det sunt at Kristus på tronen i oss avsier sin dom. Og det gjelder også all annen synd. Men det er ikke dom til fordømmelse, men til korreksjon.
KONKLUSJON
Jesus Kristus er standard kvaliteten i himmelen. Og når han har tatt bolig i våre hjerter med en ny natur, er det ganske naturlig at han dømmer og bedømmer. Han finner seg ikke i hva som helst fra vår side. Frihet er ikke å fortsette på i kjødet på syndens vei, men lytte til Guds røst som dømmer og la hans kjærlige formaninger forvandle oss fra innsiden. Jeg er 100% sikker på at reisen oppover må inkludere at vi dømmer vår egen kjødelighet.
Jeg er langt fra bombastisk angående dette siste punktet om «dårlig samvittighet» egentlig er Herren som vil endring, men jeg ber om mer lys over Heb.4:12-13.