SJELENS REISE OPPOVER (12)
JERUSALEMS PORTER OG DEN VELBYGDE BYEN
• Sal 122:2-3 Våre føtter står i dine porter, Jerusalem! 3 Jerusalem, du velbygde! Du er lik en by som er tett sammenføyd.
Når jeg har gitt til kjenne en preteristisk forståelse (allerede oppfylt) av profetier, har jeg blitt møtt med spørsmålet: «Hva nå?» Oppfylt betyr ikke avsluttet. Det er kun den gamle pakts verden som er avsluttet. Men åpenbaringen av Kristus i GT er ikke avsluttet. Nå dreier alt seg om å lese tekstene i lys av Kristus. Derfor leser jeg Salme 120-134 om vår åndelige reise fra kjødet til den herliggjorte Kristus på tronen i himmelen.
Har denne salmen sin fulle realisering i en jordisk by eller i det himmelske Jerusalem? I gjennomgangen av Salme 120-134, sanger ved festreisene, har vi vinklet dem gjennom Jesu og apostlenes øyne. Moses fikk forskrifter fra Herren hvor Israel måtte reise opp til Jerusalem for å feire tre ganger om året. Dette hadde stor betydning da det bidro til å holde folket sammen som en enhet. Dessuten inneholdt disse festivalene opplysninger om hva «det fulle evangelium» er. Ut fra Jesu ord i Joh.4:21 og Paulus sine ord i Kol.2:16-17 innser jeg at disse salmene må forstås på en åndelig måte og ikke en kjødelig/naturlig måte.
Nå møter vi betegnelsen Jerusalem for første gang i disse salmene. David fortsetter med å tale om Jerusalem. Hva illustrerer Jerusalem? Er det kun en historisk geografisk by eller har den noen åndelig betydning? Og hva med apostlenes forkynnelse om Jerusalem?
• Salme 122:2 Våre føtter står i dine porter Jerusalem…
Våre føtter står i dine porter, Jerusalem, leste vi. Hva er portenes budskap? Det første vi skal merke oss er ordet «våre». I Salme 120-121 var det «jeg» og ingen «vi» og «våre». Når vi stiger opp blir vi oppmerksom på andre som ser de samme ting. Jeg gleder meg veldig når jeg møter brødre og søstre som forstår meg når jeg taler om å flytte ut av adamittisk natur og inn i Kristus som alt. Åndelig fellesskap handler ikke om et arbeidsfellesskap, men om et felles «hjem» i Kristus.
Du som har fulgt meg gjennom seriene vet at Jesu komme betød en transformasjon fra den gamle jødiske verden under Moses til den nye under Kristus. Det betyr at «alt er blitt nytt» som Paulus sier. Det inkluderer også Jerusalem. Om du følger Jerusalem gjennom Skriften vil du se at fra begynnelsen var det tale om Jerusalem på en tofoldig måte. På en måte skulle Jerusalem opphøyes. På den andre siden skulle Jerusalem dømmes og ødelegges. Det har forvirret mange bibelgranskere. Men la oss se på portene først.
Slik jeg oppfatter Jerusalems 12 porter illustrerer portene 12 erfaringer av Kristus. Portene har navn som korresponderer med Jesus og hans frelse. Jeg skrev en bok om de 12 portene på 90-tallet. Det er ikke mulig å gjenta her, men la meg nevne et par eksempler. Det sies at det nye Jerusalems porter har navn etter Israels 12 stammer, Åp.21:12. Jakobs første sønn var Ruben. Ruben betyr; «se en sønn», 1Mos.29:32. Alt åndelig liv begynner med «å se sønnen» Jesus. De 12 navnene til Jakobs sønner illustrerer 12 nydelige sider av Jesus. (Boken Stadens 12 porter).
I Nehemjaboken finner vi en annen variant. Her kalles den første porten, «fåreporten», (1930), også kalt «saueporten» i enkelte oversettelser, Neh.3:1. Er dette tilfeldig? Nei, jeg er trygg på at Ånden er nøye med hvordan Skriften ble gitt oss. Alt åndelig liv begynner ved Kristus Guds lam. Ettersom Gud er ånd og Bibelen en åndelig bok, må jeg forstå disse ting på en måte som berører min ånd. La oss se på Jerusalem i GT og NT. Da jødene sto i portene brøt noe nytt frem. Når vi går inn i Kristus gjennom porten åpner en ny verden seg.
TO JERUSALEM I DE PROFETISKE SKRIFTER
Det er ikke plass til å legge ut om de to Jerusalem på en fyldig måte i disse betraktninger. Men jeg nevner Bibelavsnittene. Det første er Jesajaboken. Den starter med to Jerusalem og slutter med de to Jerusalem. I Jes.1:1-10 tales det om at alt i Israel gikk i forråtnelse og alt var sykt fra fotsåle til isse, unntatt en troende rest innen Israel. Det falne Jerusalem beskrives som Sodoma og Gomorra. I visjonen fra Jes.2-4 ser vi mer. Der dømmes det Jerusalem som var som blitt som Sodoma, Jes.3:8-9, mens det nye er plassert på høyden over alle høyder består evig, Jes.2:1-4.
I Jes.65-66 ser vi noe av det samme. Et Jerusalem dømmes, Jes.65:1-16 og et nytt etableres ved at en rest tas ut, Jes.65:8, beskrevet som saft i druen. Av dette bygges det nye Jerusalem, Jes.65:17-20. Vi ser det beskrevet også i Jes.66. Andre profeter beskriver det samme. Det er ett Jerusalem som ødelegges, mens en rest går videre, Sak.14:1-2. Men hva er identiteten til disse to Jerusalem?
TO JERUSALEM I NT
Når vi leser NT og brevene får vi se identiteten til disse to Jerusalem. Jesus sier at det på dommens dag skulle gå bedre med Sodoma enn med byene i Israel, Luk.10:12. Hva med brevene? Identiteten til de to Jerusalem er den gamle– og den nye pakts folk. Det er to slags Israel og to Jerusalem i NT. Det Jerusalem som nå er, er i trelldom med sine barn, mens det Jerusalem som er der oppe er fritt, Gal.4:25-26. I lys av allegorien i Gal.4:21-31 er dette to typer jøder på Paulus sin tid.
Det jordiske Jerusalem er assosiert med det vantro Jerusalem/Israel som forkastet Kristus. Mens det Jerusalem som er der oppe er fritt. Det føder himmelske barn. Vi hedninger ble etterhvert invitert inn i fellesskapet med Jesus og det troende Israel. Dette er alle som tror på Jesus Kristus.
Vi ser det samme i Hebreerbrevet og Åpenbaringen. De første kristne var ankommet det himmelske Jerusalem, Heb.12:22. Det var denne byen Abraham så etter, Heb.11:10. Derfor hadde NTs troende ikke en blivende stad i det gamle Jerusalem, Heb.13:14. Det er når du driver med religiøsitet ved siden av Jesus at du forkynner jordiske ting.
Det Israel som forkastet Kristus i det første århundret hadde problemer med å legge vekk Israel etter kjødet. Det er fordi deres sinn var kjødelig. Vi ser samme todeling i Åpenbaringen. Ett Jerusalem blir dømt, Åp.11:8-13, for det var blitt som Sodoma. Men bruden, det nye Jerusalem, det sanne gudsfolket, består, Åp.21:1-9. Hvorfor to Jerusalem? Jo, det illustrerer at Bibelen handler om to naturer. En fallen adamittisk natur og Guds natur åpenbart Kristus. Vi kan fortolke festreisesalmene ved ordene fra Jesus og apostlene:
• De skal verken tilbe i Jerusalem eller på dette fjell, Joh.4:21
• Driv ut trellkvinnen og hennes sønn, Gal.4:25-26, 30
• Vi har ikke her en blivende stad, Heb.13:14
• Jerusalem kalles Sodoma og Egypt, Åp.11:8
JERUSALEM, DEN VELBYGDE STAD
Det neste vi ser er at Jerusalem ble kalt den velbygde byen.
• Sal 122:3b Jerusalem, du velbygde!
Den gamle pakts Jerusalem var ved flere anledninger under angrep. Og noen ganger ble byen rasert. Det skjedde i 586 f. Kr. da babylonerne inntok byen og bortførte mange. Og det skjedde i år 70 da romerne raserte byen og Herren satte et endelig punktum for den gamle pakt, Heb.8:13, Heb.13:14.
Men Hebreerbrevet avdekker at da Abraham, (og Isak og Jakob) så etter Jerusalem, så de etter det himmelske Jerusalem.
• Hebr 11:10 For han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper.
Her ser vi det himmelske Jerusalem. Den staden er «velbygget» da Herren selv er byggmester og skaper. Mens alt i den gamle pakt, inkludert det jordiske Jerusalem, ble rystet fordi det ikke tilhørte det evige urokkelige riket, Heb.12:25-29. Ingen jordiske byer er velbygget i den forstand at de aldri kan rokkes.
EN BY TETT SAMMENFØYET ELLER LØSAKTIGHET
• Salme 122:3c Du er lik en by som er tett sammenføyd.
Det er dette sjelen nå erfarer. Når den løftes ut fra Mesek og Kedar får den se at Jerusalem er den velbygde stad. Fra himmelsiden er staden «den velbygde stad». Før var du alene. Men når du stiger opp ser du at Guds plan er en by som er tett sammenføyet. Hver bygning føyes sammen til en Guds boig i Ånden. Mange av oss er for mye preget av åndelig løsaktighet. Menighetene ligger i ruiner fordi vi ikke er tett sammenføyet. Mange er «solo». Man har ikke ansvar. Menigheten er for en del venner et sted hvor man går, ikke et hjem. Den som kommer til dette nivået blir forsiktig med å bygge opp ting ved siden av menigheten.
Er du ennå solo eller har du begynt oppstigningen? Dersom du befinner deg i portene har du i hvert fall sett synet. Vi finner parallellen til «sammenføyet» i NT og Efeserbrevet.
• Ef.2:21 I ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren.
• Ef.4:16 Ved ham blir hele legemet sammenføyd og holdt sammen ved hvert støttende bånd, alt etter den virksomhet som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser det sin vekst i kjærlighet….
FØYD SAMMEN GIR ÅNDELIG VEKST
Hva kommer til deg når du leser disse vers? I begge disse avsnitt finnes ordene sammenføyd og vekst. Det taler om to helt nødvendige ting for oss. Begge disse ord taler om en prosess. Det betyr at Guds verk er noe som ikke er ferdig. Det er en pågående prosess. For det andre skal du merke deg rekkefølgen. Åndelig vekst er en følge av at vi er knyttet nært sammen. Først når sjelen løftes opp blir alt vi har hørt en virkelighet. Nå først ser vi hva Herren har hatt på sitt hjerte hele tiden.