SJELENS REISE OPPOVER (11)
GLEDEN OVER HERRENS HUS
• Sal 122:1 En sang ved festreisene. Av David. Jeg gleder meg over dem som sier til meg: Vi vil gå til Herrens hus.
Vi er nå kommet til den tredje av sangene ved festreisene. Hva er budskapet til oss i disse salmene? Israel hadde fått ordre om å reise opp til Jerusalem for å feire påske, pinse og løvhyttefesten, 2Mos.23:14. Det var sju høytider i 3Mos.23, men kun tre festivaler da de sju var delt i 3+1+3. Disse høytidene taler om det fulle evangelium.
HVA SOM GJØR FESTREISENE AKTUELLE FOR OSS
Vi har ingen påbud i den nye pakt om å reise til noe fysisk sted tre ganger om året. Men Jesus annonserer en ny form for gudsdyrkelse. Vi ser en bevegelse fra Jerusalem til åndsfylte hjerter i Joh.4:20-24. Disse salmene gir oss i poetisk form hva det vil si at sjelen begynner å reise seg i den oppstandne. Disse salmer ble skrevet av forskjellige mennesker under Åndens inspirasjon. Men de er samlet og gir oss et komplett bilde av sjelens reise oppover. Du forkaster ikke gamle erfaringer mens du stiger oppover. Du tar opp i deg hva Ånden har bygget inn. Det er mere som en blomst utfolder seg. Fordi det handler om liv. Et nøkkelord i denne serien er dette:
• Ordsp 15:24 Den forstandige går livets vei oppover for å unngå dødsriket der nede.
Ut fra et preteristisk perspektiv handler enden om slutten på den gamle jødiske verden av kjød. Den gamle pakts Israel stammet fra Abraham, Isak og Jakob etter kjødet. Pakten med Israel under Moseloven var gitt for at hver munn skulle lukkes slik at enhver kunne se sitt behov av frelsen i Kristus. Riket «i Kristus» har ingen ting med kjød å gjøre, men alt med guddommelige gener å gjøre, 2Pet.1:4. For oss hedninger er det ikke en reise fra jødedommen, men en reise ut av Adam og det gamle mennesket til Kristus i herlighet, 1Kor.15:45-49.
DE ER PÅ VEI TIL HERRENS HUS
I denne salmen introduseres vi for ord og uttrykk som vi ikke har sett tidligere i festreisesalmene, Salme 120-134. Det er ordet «glede», «vi», og «Herrens hus». Tidligere har vi sett hvor Guds verk begynner. Det begynner ved at Ånden vekker oss opp for en situasjon som er langt nedenfor det nivå Gud har tiltenkt oss. Dette er beskrevet i Salme 120. Her finner vi hvordan verdens ånd hadde makt både i oss og i våre omgivelser. Oppbruddet begynner med et rop: «Lenge nok»…
Neste skritt finner vi i Salme 121. Vi trenger hjelp. Vi kommer oss ikke ut av Salme 120 i egen kraft. Det er ydmykende å innrømme at du trenger hjelp. En som opplever Åndens kallelse opp fra Mesek og Kedar er ikke redd for å ydmyke seg. For han er det kun en ting som teller. Han må opp og videre. Når vi kalles ut på reise begynner vi å bevege oss. Det er når vi beveger oss at vi behøver hans trygghet. Derfor finner vi i Salme 121 Guds bevarende makt. Det er en stigning i forhold til Salme 120.
GLEDEN OVER DEM SOM SIER VI…
Når vi innser at vi er i fremmed land når vi beveger oss utenfor Kristus og hans natur, kommer Herrens hjelp. Vi er i bevegelse inn i en ny virkelighet. Dette slår ut spesielt i våre ord. Bibelen viser at våre ord viser om verden har innpass i våre hjerter, Matt.12:34-37. Våre ord avslører om kilden er Herren eller Satan som har tilknytning til menneskets kjøtt. Når mennesker som har mottatt Kristus i sine hjerter lar sjelen synke ned i kjøttet og ikke lar den bli værende i Ånden i fellesskapet med Jesus blir alt en mørk dalbunn. Alt hva kjøttet representerer vil komme til syne i våre ord.
ALLE SIER NOE
Det hjertet er fylt av flyter munnen over av. Hva sier du? Nå er sjelen kommet til et plan hvor hun sier: «Jeg gleder meg»… Ser du forvandlingen? Det er blitt en stigning fra Salme 120:5, «ve meg»… Hva gleder David seg over? De som sier… Hva sier de? Vi vil gå til Herrens hus. Det er vidunderlig når det blir en glede å komme sammen i Guds hus. Når sjelen er bosatt nede i Mesek og Kedar har vi alle slags unnskyldninger for ikke å komme sammen.
Gud kan møte meg hjemme. Jeg liker ikke forstanderen. Eldstebrødrene er så trege. Hvor har du dine føtter? Har du opplevd gleden ved å komme sammen om Herren og hans ord? Det er aldri festlig når folk blir hjemmesittere. Husk at disse sangene blir sunget under festreisene. Livet blir aldri noen festreise dersom du sitter hjemme og kritiserer og synes synd på deg selv.
Når dette er sagt må forkynnere og ledere ikke glemme at de er satt der for å formidle Kristus inn i fårene. For det kan være andre grunner til at folk blir hjemmesittere. Dersom forkynnere /ledere ikke har noen Kristus-åpenbaring vil min sjel vansmekte i møter og gudstjenester. Den nye pakts tjeneste skriver Kristus inn på hjertene, 2Kor.3:3.
Pastorer og ledere er ikke innsatt for å opptre som administrerende direktører. Dersom du ikke formidler Kristus har du ingen ny pakts tjeneste. Dersom vi kun opptrer som de som administrerer er vi fremdeles i fremmed land. Hvorfor er dette så viktig? Det er fordi oppstigning handler om oppbrudd fra det naturlige mennesket (Adam), og gjennom Kristus-naturen stige opp innfor tronen, Heb.12:22. Derfor må vi merke oss hva Herrens hus egentlig er. Hvis man styrer menigheten som hvilken som helst organisasjon i verden er man fremdeles i fremmed land.
HVA ER HERRENS HUS
I GT var Herrens hus fysiske bygninger som tabernaklet, 2Mos.25:8, og templet, 2Krøn.5:13. Men i NT åpenbarer Herren at han ikke bor i hus gjort med hender, Apg.7:48. De fysiske husene var kun midlertidige bilder av Herrens åndelige hus som er Menigheten, Ef.2:19-22. Men hva er Menigheten? Den har to aspekter. Det er én universal menighet slik vi ser den i Heb.12:23. Den er «innskrevet i himlene» og består av alle troende fra GT, Heb.11:40, samt alle Jesus-troende i NT. Og den består av alle globalt i dag.
Men denne har sitt synlige og lokale uttrykk på jorden. Ordet for «menighet» er det greske ordet «ecclesia» som kun betyr «de utkalte». Det er ingen organisasjon eller institusjon. I det første året ble de troende jødene kalt ut av jødedommen. Mens troende hedninger ble kalt ut av hedenskapet. Men hva ble de kalt til? De ble kalt til samfunn med Sønnen.
• 1 Kor 1:9 Gud er trofast, han som kalte dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.
Merk deg at de troende var kalt til samfunn med Sønnen. Deretter ser vi tre aspekter. «Jesus» korresponderer med påsken og korset i forgården. Det er påskefesten. Deretter ser vi «Kristus» som betyr «den salvede». Det korresponderer med pinsefesten. Mens «vår Herre» korresponderer med erfaringen av Guds fulle herredømme og løvhyttefesten. Igjen ser vi de tre festivalene.
SAMME REISEMÅL
Sjelen er nå løftet ut av selvsentrertheten og har begynt å se Guds plan. Det er viktig å ha et mål og en bestemmelse med livet sitt. Dersom du ikke skal kaste bort livet må du ha et mål som korresponderer med Guds evige hensikt. Hva er Guds evige hensikt? Det er å ha en brudestad som utstråler hans herlighet, Åp.21-22. Har du blikket på Guds evige plan eller på deg selv?
Noen tror at målet med å være kristen er deres egen personlige lykke. Man oppfattet frelsen og Gud som et middel til å realisere seg selv og sine egne mål. Men målet er den fulle gjenopprettelse av fallet. Og Guds hensikt med mennesket. Og hans plan realiseres gjennom hans liv i oss. Dersom du ikke ser at veien til livets tre nå er åpnet vil du ikke fatte livssamfunnet med Kristus og Kristus i andre troende. Det er forskjell på en organisme og en organisasjon.
Mange forstår ikke at korset er et oppgjør og en avvikling av det selviske mennesket. Det står ingen steder at du er frelst for å «bli lykkelig». Vi må rive vekk masken av religiøsitet. Når du rører ved masken blir en del sinna og biter deg i armen. Men i den lokale menighet er det ikke plass for å synes synd på seg selv. Det er det kun plass for Kristus og hans plan. For «den forstandige går livet vei oppover». Herrens hus er innen rekkevidde. Og det er ingen organisasjon. Det er livsfellesskapet mellom Gud og de troende.