Finn Publishing

Og ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus. Kol 1:28

SJELENS REISE OPPOVER 10

«BEVARELSE»

Salme 121:6-8

Denne salmen handler om hjelp. Men hvor kommer hjelpen fra? En lærer som kan hebraisk sier at ordet «vokter» forekommer 6 ganger som substantiv og verb i denne salmen. Ordet «bevare» er også sentralt i versene vi ser på i dag. La oss lese versene:

• Sal 121:6-8 Solen skal ikke stikke deg om dagen, heller ikke månen om natten. 7 Herren skal bevare deg fra alt ondt, han skal bevare din sjel. 8 Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid.

Alle salmene ved «festreisene», Salme 120-134, handler om oppbrudd fra de lavere områder og oppstigning til Jerusalem som ligger i høyden. For Israel i den gamle pakt handler det enten om oppbrudd fra lavlandet i Israel eller oppbrudd fra områder utenfor Israel. Ut fra en preteristisk forståelse handler det om oppbrudd fra det naturlige Israel og Jerusalem, til Kristus på tronen i det himmelske Jerusalem, Heb.12:22-24. Fra en kjødelig natur til Kristus og Guds natur. Dette mener jeg er viktig å få frem. For når vi innser at det preterisitiske synet er riktig spør enkelte: «Hva nå»? Jeg spurte Herren for 25 år siden. Du skal fortsette å forkynne Kristus, fikk jeg fred for. Ut fra alle tekster i Bibelen, også GTs tekster. Derfor har tekstene en naturlig side for Israel i GT og en åndelig side i NTs lys. Men Joh.4:20-24 viser oss at den naturlige siden med geografiske reiser er over ved Jesu komme. La oss se på v.6-8.

BEVARELSE GJENNOM DAG OG NATT

• v.6. Solen skal ikke stikke deg om dagen, heller ikke månen om natten.

Under himmelstrøkene i Midtøsten kan både solen og månen representere farer. Vi vet alle hvor viktig det er å dekke seg for solen. I vårt land er det slik at folk ofte gjør alt de kan for å være i solen. Men i sydlige strøk er det motsatt. De dekker seg for solen mest mulig. De vet at det er fare for solstikk og andre skader.
Men det er ukjent for oss at månen også kan stikke. Månen har stor innvirkning på jorden. Tenk på hvilke krefter som må til for å forårsake flo og fjære. Månesyke ble satt i forbindelse med månen. Måneskinn kunne være så sterkt at det kunne virke forstyrrende på sinnet som i dette eksemplet.

• Matt 17:15 Herre, forbarm deg over min sønn! Han er månesyk og lider ille, for ofte faller han i ilden og ofte i vannet.

Jeg vet ikke om det er forbindelse mellom Matt.17:15 og Salme 121, men det er interessant at den månesyke blir omtalt like etter at Jesu ansikt skinte som solen. «Natten» kan også illustrere tiden hvor folk var mest utsatt for overfall og ran. Vi ser assosiasjonene hvor natten er assosiert med tyven:

• Job 24:14b og om natten er han som tyven.

Dette var på det naturlige plan. Men «dag og natt» har som sagt også en åndelig side. De illustrerer Guds rike og mørkets rike. Han fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede sønns rike, Kol.2:11-12. Derfor sier Paulus at de troende ikke lenger hører natten til, men er dagens barn.

• 1 Tess 5:5 Dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi hører ikke natten eller mørket til.

Paulus sier også at efeserne tidligere var mørke, men nå er de lys i Herren. Uttrykket dag og natt brukes ofte på en naturlig måte i GT og NT. Men av og til også i åndelig forstand i NT. Da er «dagen» identisk med den nye pakt hvor Kristus er innholdet. Forbilder i GT er ikke så sterke som realitetene i Kristus. I den nye pakt kommer lyset innefra fordi Kristus er den iboende Kristus. Derfor finner vi slike vers om utstrålingen i NT:

• 2 Kor 4:6-7 For Gud, som bød at lys skulle skinne fram i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram. 7 Men vi har denne skatt i leirkar, for at den rike kraft skal være av Gud og ikke fra oss selv.

Når ikke-troende jøder leser GT og Moses ligger det et dekke over ansiktene slik at de ikke ser. Men for troende er dekket tatt bort slik at de ser Kristus stråle frem. Det lys som stråler fra Kristus blir den iboende utstråling. Derfor taler Peter om morgenstjernen som stråler frem fra våre hjerter. Vi stikker oss ikke på Kristus som er solen i den nye pakt, Mal.4:2, Matt.17:2.

HERREN SKAL BEVARE DEG FRA ALT ONDT

• Salme 121:7 Herren skal bevare deg fra alt ondt, han skal bevare din sjel.

Dette løftet er vanskelig for en del kristne å svelge. Det kan komme av at vi ikke alltid har samme perspektiv på tingene som Herren. Under IS sitt tyranni i Irak og Syria ble både kristne og muslimer som IS ikke mente var rett-troende drept. Hvordan kan man si bevarelse fra alt ondt? Det forstår jeg ikke. Men la meg først nevne Guds godhet. Et sentralt avsnitt om Guds godhet finner vi i Jak.1.

• Jak.1:17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge.

Hva når kristne likevel opplever onde mennesker under reisen? Dersom vi reagerer feil vil det kunne skade oss. Men det vi møter har alltid passert Herren først. Vi må derfor be om Guds perspektiv når onde ting møter oss. Jeg vil nevne hvordan Guds godhet kan komme til oss i en ond innpakning.

I 1Mos.37-50 finner vi historien om Josef og brødrene hans. Det er en dramatisk historie om misunnelse, forkastelse og annen elendighet. Men bak scenen sto Herren og hans nærvær over Josefs liv bevarte Josef fra ondskapen på den måten at han aldri ble ond inni seg. Han ble aldri bitter. Det står en setning minst 5 ganger om Josef: «Herren var med Josef.» Det gjorde at han aldri tok igjen imot brødrenes ondskap. Han så alt i et annet lys.

• 1 Mos 45:7 Men Gud sendte meg i forveien for dere, fordi han ville at det skulle være en rest av dere på jorden, og for å holde dere i live så det ble en stor frelse.

• 1 Mos 50:20 Dere tenkte ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for å gjøre dette som vi ser i dag, og berge livet for mange mennesker.

Josef innser at de tenkte ondt, men at Herren tenkte det til det gode. Det onde de gjorde mot Josef snudde Herren til velsignelse for de blinde brødrene.

I NT møter vi virkelig en historie om ondskap hvor menneskets ondskap brakte frelseren til korset. De ga ham galle å drikke da han hang på korset, men han spyttet den ut. Han nektet å bli bitter. Han nektet å la dette gå inn i systemet. Jesus er et eksempel til etterfølgelse når det gjelder å bli dårlig behandlet.

Hva ble resultatet av den fryktelige ondskapen som rammet Jesus? Jo, det ble at hele verden kan komme til Gud. De tenkte det til det onde, men Gud tenkte det til manges frelse. Når sjelen begynner reisen oppover med Ånden er det bort fra ondskapen. Ondskapen har sitt sete i det kjødelige. Både i vårt eget kjød og verden omkring oss. Det som hører Ånden til er fullstendig fritt for ondskap fordi det handler om Jesus alene hvor han fyller opp landskapet.

Vi blir bevart fra ondskap ved å leve i Kristus-naturen. Vi bør ta oss i vare at vi ikke er for overfladisk i vår forståelse av ondskap. Den engelske bibellæreren Alexander MacLaren sier om Salme 121:7. «Av og til kan selv det gode komme til meg under et dekke av ondt.» Det høres underlig ut i første omgang. Men en gang ble Samson truet av en ung løve. Men han drepte løven og siden ble han velsignet av honningen en bisverm hadde brakt inn i løvens døde kropp, Dom.14:8.

Derfor kan det vi kaller farer og ondt ha skjulte velsignelser. Mange er blitt frelst gjennom kriser. Arbeidet evangeliesenteret har stått i gjennom mange år viser dette. Jeg hadde ikke tid til å tenke på Gud før jeg kom på Blå Kors institusjonen i Tønsberg. Kong Hiskia (Esekias) taler om hvordan krisen var snudd til seier.

• Jes.38:17 Se, til fred ble meg det bitre, ja, det bitre. I kjærlighet drog du min sjel ut fra ødeleggelsens grav. For du kastet alle mine synder bak din rygg.

Noen ganger kan ondskap være forkledd i godhet. Når Israel ble ført inn i det gode landet, måtte de ta seg i vare at de ikke glemte Herren i overfloden, 5Mos.6:10-12. Det er ikke overfloden i seg selv som er faren, men at hjertene kan ha skjult ondskap som gjør oss blinde for Guds perspektiver.

Da Jesus ble henrettet var det den mest ondskapsfulle gjerning i historien slik jeg ser det. Men ikke fra Guds perspektiv. Så har Gud elsket verden at han ga… Hva betød Jesu død for meg? Ånden strekte seg en dag til oss med budskapet om forsoning i Jesu offerdød. Samtidig brakte han guddommelig natur inn i oss som gjør oss i stand til å løfte vingene som ørner. Nå flyr vi gjennom den guddommelige natur fra fordervelsen i verden, 2.Pet.1:4. Bort fra alt ondt.

HERREN SKAL BEVARE VÅR UTGANG OG VÅR INNGANG

• Sal.120:8 Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå av og til evig tid.

Herren skal bevare de troendes utgang og inngang. Hva er utgangen og hva er inngangen? Livet vårt består av mange utganger og innganger. La meg nevne noen. For disse troende var det en utgang fra Mesek og Kedar. Det var også en utgang fra de lavere området i Israel og en inngang gjennom Jerusalems porter.

Men hva med «utgang og inngang» i den nye pakt? Peter kaller sin utgang fra livet på jorden for inngangen til Guds evige rike, 2.Pet.1:11. Det betyr at Salme 121:8 kan illustrere hvordan Gud vil bevare oss gjennom døden inntil vi er i himmelen. Det blir vår utgang herfra og inngang til det himmelske evige riket. Vi har det allerede nå i ånden.

Men hva er utgangen og inngangen for de første jødiske disipler? Jesus snakker om fårene sine i Joh.10. Han fører dem inn i Guds liv, (zoe). Det er livssamfunnet med Gud i Kristus.

• Joh 10:9-10 Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde. 10 Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.

Her tales det om inngangen til livet i Gud og utgangen fra jødedommen, se v.1-8, for jødedommen var fårefolden (kveen) Jesus kalte dem ut fra. I samme kapitlet kalles hedninger ut av hedenskapet og inn i livsfellesskapet, Joh.10:16.

Men jeg tror at sangeren også hadde en videre mening i Salme 121. Utgang og inngang kan sikkert bety alle livets anliggender. Vi går jo ut og inn hele dagen livet igjennom. Når jeg skal reise, gå en tur i hagen, eller besøke svigerforeldre går jeg ut. Når jeg går ut ett eller annet sted er det min utgang. Når jeg skal ha sangstund på Blåkorsstua i Skudenes går jeg først ut og så inn. Da vil han bevare meg. Etterpå går jeg ut og når jeg kommer hjem er det min inngang. Uansett hvor jeg befinner meg. Herren sier egentlig at han vil bevare meg hvor som helst. 

HERREN SKAL BEVARE MIN UTGANG OG MIN INNGANG.

Han bevarer det han har fått hånd om. Så min eneste oppgave er å legge alt hva jeg er og har i hans hender. Det finnes ikke noe tryggere sted å oppbevare noe. Dersom du prøver å berge ditt liv mister du det. Men dersom du taper det ved å legge alt i hans hender skal du finne det. Det eneste stedet vi er trygge er i hans hender. Så la sjelen bryte opp fra Mesek og Kedars hytter. La Herren løfte sjelen inn i mot den himmelske verden. Et liv i fest inkluderer Guds bevarende makt under alle forhold.
Artikkel arkiv

Siste artikler:

DET KORSFESTEDE LIV (2)

Vi har feiret påske. Jesus døde, men sto opp igjen. Hva nå? Hvordan blir den kristnes liv? Er det et nytt sett regler eller er

Les mer

DET KORSFESTEDE LIV!

Hva nå? Vi har nettopp feiret påske med Jesu død og oppstandelse. Men hva med fortsettelsen? Jesus sa «jeg er oppstandelsen og livet (gr. zoe).

Les mer