Salme 121:4-5
• Sal 121:4-5 Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter. 5 Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd.
Salme 120-134 kalles sanger ved festreisene. Festreisene var jødenes tre årlige fester; påske, pinse og løvhyttefesten. Da skulle alle mennene reise opp til Jerusalem for å feire Herren. Men gjennom historien var det mange hindringer. Ti-stamme Israel ble bortført av assyrerne. Mens Juda og Jerusalem ble bortført av babylonere. Derfor havnet de i fremmed land. Salme 119 er en salme som viser sangerens kjærlighet til loven og forskriftene i GT. Men selv det kunne ikke hjelpe de bortførte.
ISRAELS VOKTER OG GUDS FOLKS IDENTITET
Sangeren nevner «Israels vokter» i disse versene. HVEM er Israel i lys av GT og NT? Det er Guds folk. I NT sies det «først det naturlige, deretter det åndelige», 1Kor.15:46. Dette sier Paulus i oppstandelseskapitlet. Våre bibler består av to deler. Hovedsakelig består Bibelen mye om Guds forhold til sitt folk Israel. Israel kalles Guds utvalgte folk. Dog hadde Herren et globalt perspektiv fra begynnelsen, 1Mos.12:3. Han sa også til Adam «oppfyll jorden».
Når vi leser om «Israel» i Bibelen må vi være oppmerksom på at Paulus snakker om TO Israel, Guds Israel, Gal.6:16, og Israel etter kjødet,1Kor.10:18. Israel etter kjødet er det Israel som hadde kjødelig avstamning fra Abraham, Isak og Jakob. Men hvem er Guds Israel i det første århundret? Det er også de som hadde fysisk avstamning fra fedrene, men i tillegg var Jesus-troende jøder.
Det er i første omgang Jesus, apostlene, de 3000, de ble til 5000 i Apg.4:4 og mange tusen jøder som ble frelst i det første århundret, Apg.21:20. Disse ble kalt ut av «fårefolden» eller kveen som innhegningen/jødedommen kaltes. Fårene som tilhørte Jesus hørte røsten og han førte dem ut, Joh.10:1-11.
Men han hadde også andre får som ikke hørte til denne flokken. Det er troende hedninger, og det skulle bli én hyrde og én hjord, Joh.10:16. Dette er det virkelige Israel, Rom.9:6. Et folk gjennomsyret av Guds natur. Det er en katastrofal forståelse at noen tror at det Israel som forkaster Jesus er Guds folk. Bibelen blir en lukket bok ved en slik forståelse. I dag er Guds Israel alle Jesus-troende mennesker.
Det vil si at det Israel etter kjødet erfarte i GT er illustrasjoner av det som det troende Israel erfarte i Kristus. Derfor er deres festreiser illustrasjoner av troendes åndelige reise ut av Adam og kjødet inn i Kristus og alt hva han representerer. Derfor taler vi om «sjelens reise oppover», Ordspr.15:24. I NT er vi alle kalt ut av et liv i den gamle adamittiske natur til samfunn med Kristus. Det er vår «oppstigning», 1Kor.15:45-49.
ISRAELS VOKTER SLUMRER IKKE
Herren kalles noen steder «den eldgamle av dager», 5Mos.33:27. Når man er eldre kan man lett slumre. Jeg husker min mor ofte kunne sitte å slumre i godstolen da hun nærmet seg 99 år. Hvordan er det med Herren? Ser du for deg en eldgammel mann som slumrer i gyngestolen ute av stand til å følge med?
Jeg sover vanligvis om natten. Men kan slumre om dagen. Når jeg slumrer kan jeg være borte i sekunder. Det kan være katastrofalt om jeg slumrer ved rattet. Men Herren slumrer ikke. Når vi slumrer er vi uoppmerksomme. Ofte bare et øyeblikk. Men Herren «glipper» aldri. Det er fort gjort å slumre særlig hvis vi våker døgnet rundt. Jeg husker at jeg i ungdomstiden noen ganger gikk rundt uten å sove. Noen ganger slumret jeg ved rattet og var nær katastrofe.
Kristne blir redde som alle andre. Men Herren sier gang på gang «FRYKT IKKE.» Noen sier at det står «frykt ikke» 365 ganger i Bibelen. Det er egentlig en myte, da det sies langt færre ganger. Men det betyr ingenting. Det er ikke hvor mange ganger Herren sier «frykt ikke» som teller. Men HVEM som sier det. For meg er det nok med én gang. Vår sjels frelser slumrer ikke. Han glipper ikke.
ISRAELS VOKTER SOVER IKKE
Hvordan er det med Herren? Da Jesus var her i kjødet var han underlagt noen begrensninger. Han sov i båten da stormen overrasket disiplene. Men den herliggjorte Kristus sover aldri. Herren vokter oss døgnet rundt, 24 timer, hele livet. Og fremdeles er han ikke trøtt. Derfor sier profeten at Herren ikke blir trøtt og ikke blir mødig, Jes.40:28-30.
Den kjente engelske forkynner Charles H. Spurgeon forteller om en strabasiøs båtreise. Skipet ble overrasket av en voldsom storm og de reisende ble oppskremt. Mannskapet fikk beskjed om at alle måtte være våkne og ikke sove så lenge stormes raste. Kapteinens datter var blant passasjerene og da hun ble vekket spurte hun: «Hvem står ved roret?» «Det er din far,» var svaret hun fikk. «Å, er det far?» Så snudde hun seg og sov videre.
Vi må huske at Gud i den nye pakt er blitt vår Far. Herren har holdt universet oppe i årtusener uten å bli utmattet eller sliten. Han blir ikke påvirket av noe i det hele tatt. Han er i går, og i dag den samme, ja til evig tid. Som pilgrimer på reise oppover beveger vi oss over ulendte områder hvor det forekommer en del hindringer. Og reisen byr på utfordringer. Men Herren passer på.
HERREN ER SKYGGEN VED DIN HØYRE HÅND
• Salme 120:5b Herren er din skygge ved din høyre hånd.
Han er din vokter og han er også skyggen din. Hva menes det med at han er skyggen? Har du lagt merke til at når du beveger deg, så beveger skyggen seg også. Den ligger klistret oppi deg hele tiden. På samme måten vil Herren alltid bevege seg når du beveger deg i ham. Når sjelen setter seg i bevegelse på reisen oppover blir hun fulgt av Herren hele tiden. Du er ett med ham.
Men hva med høyrehånden? Min høyre hånd kan illustrere styrke. Jeg kan ikke skrive med penn uten høyrehånden. En bibellærer bemerket hvordan vi som pilgrimer er blitt helt avhengig av Herren og hvordan vår naturlige styrke er blitt byttet med hans kraft. «Så er det da ikke lenger jeg som lever, men Kristus som lever i meg,» sier Paulus.
Jeg kunne sagt det på en annen måte. Det er ikke lenger jeg som skriver, men Kristus som skriver gjennom meg. Jeg blir nesten aldri trøtt når jeg holder meg til Kristus-forkynnelsen, fordi hjertet lever. Noen synes det er risikabelt å begynne reisen oppover fordi sjelen har vært så lenge uten åpenbaring at dalbunnen har blitt dens hjem. Eller er fremmed land blitt ditt hjem? Noen har bygget et gjerde rundt sjelen og vil ikke forstyrres i fremmed landskap.
Men vil du ser Herren bevege seg i deg? Da kan du ikke sitte å vente på at Herren skal bevege seg. Han beveger seg i din bevegelse. Det er et viktig aspekt i Esek.1 når himmelens åpnet seg og Herrens herlighet åpenbarte seg for Esekiel. Nok om det, det er et annet rikt tema. Om fienden har fått parkert deg i et kjødelig selvsentrert liv har han lykkes. Men om du har ropt slik sjelen roper i Salme 120 er hjelpen nær. Det er Salme 121.
Konklusjonen i dag er denne. Herren har ikke lovt å bevare deg dersom du insisterer på å leve et kjødelig liv hvor
den gamle naturen er ditt hjem. I sin nåde forstyrrer han deg og inviterer deg til reisen oppover.