Salme 121:1-3
• Ordsp 15:24 Den forstandige går livets vei oppover for å unngå dødsriket der nede.
I studiet over Salme 120-134 er vi nå kommet til Salme 121:1-3. I GT var Israels reiser og bevegelser geografiske slik vi ser dem i de tre festivalene påsken, pinsen og løvhyttefesten. Da skulle alle menn reise opp til Jerusalem for å feire Herren. Vi har sett at NT med Jesus og apostlene sier at alt er omskiftet ved Jesu komme, Heb.7:12. Gudsdyrkelsen er flyttet fra geografiske begrensninger til Åndens grenseløshet. Hvordan foretar vi reisen i den nye pakt? Jo, i den nye pakt vil Ånden lede oss ut av kjødet inn i den himmelske sfære, Heb.12:22-24.
Jesu død og oppstandelse står derfor sentralt i NTs åpenbaring. I den nye pakt handler alt om Kristus og at vi er én Ånd med Herren. Det betyr at det gamle mennesket er korsfestet med Kristus. Adam er avviklet som kilde og i den nye pakt er det kun én kilde. Hva skjer når vi beveger oss i ham? Da er vi ett med ham.
JEG LØFTER MINE ØYNE OPP TIL FJELLENE…
• Sal 121:1-2 En sang ved festreisene. Jeg løfter mine øyne opp til fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra? 2 Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.
I Salme 120 så vi at sjelen ropte etter hjelp. Den er i krise og det viser at vår åndelige reise ikke begynner med fest, men en oppdagelse av at vi må ut av vår gamle sammenheng. Sjelen begynner nå å søke. Men hvor skal hjelpen komme fra?
Salme 121 begynner med at øynene løftes oppover mot fjellene. På veien opp mot Sion måtte jødene passere flere høyder. Vi så at det er falske «høyder» hvor vi kan nå toppen, men som svikter når vi kommer til enden av livet. Da er det kun Kristus på det himmelske Sions berg som hjelper. Disse salmene kulminerer med hvordan vi kan leve ut fra tronen i den himmelske verden. Potensialet er der allerede, Ef.1:19-23, Ef.2:6. Men hva med det praktiske kristne livet?
«Fjellklatring» er risikosport. Du kan få deg en nedtur. Noen synes det er tryggest å være i kjødet og på bunnen hele tiden, for da blir det i hvert fall ingen nedtur. Men i dalbunnen er det mangel på perspektiv. Man ser mest bare vegger. Jeg overnattet ganske mye på det gamle lokalet i DFEFs forsamling i Ledaalsgt. i Stavanger. Predikanthybelen i det gamle lokalet hadde ingen vinduer. Det var kun vegger og noen predikanter kalte spøkefullt hybelen for «det innerste fangerom». Vi så ingenting av Stavanger fra det rommet selv om vi var midt i byen.
En søndag var menigheten på tur på Dalsnuten, en liten fjelltopp i nærheten av Sandnes. Og nå fikk vi skikkelig utsyn over både Stavanger og Sandnes-området. En helt ny forståelse av hele det nydelige området fordi vi var på høyden. Jeg befant i det samme distriktet av Rogaland, men alt var dog nytt sett fra dette perspektivet.
Jeg er redd for at du kun ser vegger dersom du beveger deg i det naturlige mennesket hvor du, deg og dine er fokus i livet ditt. Et liv med vegger og murer som holder deg fasttømret på stedet hvil. Frelsen er kun en billett til himmelen når du dør, og du trøster deg med at Herren tross alt er med. Men å praktisere én Ånd med Herren er fremmed for deg og du står på stedet hvil i tiår etter tiår. Hva når det gjelder åndelig vekst? Hvor er spenningen? Du har den kristne kulturen, men kjenner lite til nærværet av Jesus i hverdagen. Jo, du har hørt om at Paulus snakker om «å synge og leke for Herren i sitt hjerte», men erfaringen synes fjern for mange.
Israel måtte reise opp til Jerusalem. I den gamle pakt representerte byen tronen hvor kongens nærvær var og Guds herlighet fylte templet. Nå har omskiftningen funnet sted. Den gamle pakts Jerusalem er over og de første troende steg opp til det himmelske Jerusalem. Det kristne evangelium er bygget på Jesus, hans død og oppstandelse, hans himmelfart og Åndens utgytelse. Den gamle pakts verden og Israel er over. Og la meg skyte inn. Om du studerer de 19 gangene uttrykket «de siste dager» finnes i GT og NT vil du se at det er de siste dager av den gamle pakts som omtales. Den så sine siste dager fra korset til templets fall.
MIN HJELP KOMMER FRA HERREN
Når Israel foretok sine tre årlige reiser opp mot Jerusalem var det kun mennene som var pålagt dette.
• 2 Mos 34:23 Tre ganger om året skal alle menn blant dere vise seg for Herren Herrens, Israels Guds åsyn.
Eldre og skrøpelige, kvinner og barn kunne bli igjen i områdene de forskjellige stammene hadde fått tildelt. Kvinnene kunne være utsatt for voldtekter og barna/unge for bortførelse som slaver. Men Herren hadde lovt å beskytte dem så lenge hjertene var rett med ham. Herren ville være en fiende av Israels fiender.
• 2 Mos 23:17 Tre ganger om året skal alle menn blant dere møte fram for Herren Herrens åsyn.
• 2 Mos 23:22 Men dersom du lyder hans røst og gjør alt det jeg sier, da vil jeg være en fiende av dine fiender og en motstander av dine motstandere.
Hva med det kristne livet? Er det strabasiøst eller et liv i komfortsonen? Er det kristne livet enkelt eller komplisert? Jeg tror uttrykket «min hjelp kommer fra Herren» dekker det Jesus sier i Matt.6:33. «Søk først Guds rike så skal dere få alt det andre i tilgift.» Om vi leser Paulus sitt personlige vitnesbyrd i 2Kor.11:23-33 vil du se at Paulus sitt liv var 30-35 år i livsfare.
Dog var livet hans enkelt i den forstand at han levde med blikket festet på Kristus. Da erfarte han tryggheten i at Jesus var med i alt hva han gikk gjennom. Bevarelse betød ikke et liv hvor han unngikk alle problemer og utfordringer. Et liv i komfortsonen er ikke bevis på at Herren er med. Komfortsonen beviser faktisk det motsatte. Det sies at dersom du vil leve gudfryktig vil du bli forfulgt, 2Tim.3:12.
Hva vil det si at «blikket må være festet på Jesus»? Jeg tror det kristne livet ER Jesus. Nå vi lever i samfunn med ham vil alt det andre vi erfarer komme automatisk. «Kristus lever i meg», sier Paulus. Da vil du erfare at Herren er med GJENNOM alt du møter. En mengde kristne forstår ikke dette og blir vettaskremt når Guds menn og kvinner går gjennom prøvelser.
HERREN SKAL IKKE LA DIN FOT VAKLE
• Salme 121:3a. Han skal ikke la din fot vakle,
Men hva med vaklende føtter? Denne salmen taler om Guds bevarende makt under reisen oppover. Bevarelsen inkluderer at våre føtter ikke vakler. Om du ser tilbake på livet ditt med Herren vil du kanskje synes at du har erfart det motsatte. Du har vaklet og kanskje falt en del ganger. Få levde så nært opptil Jesus i han kjøds dager som Johannes. Men i brevene forkynte han en herliggjort Jesus på tronen. Hva er en talsmann? Det kan sammenlignes med en forsvarsadvokat. Hva skjer når kristne svikter?
• 1Joh 2:1-2 Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. 2 Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.
Ut fra disse vers og de foregående i 1Joh.1 kan vi lese at kristne vakler og faller i synd noen ganger. «Hvis noen synder», skriver Johannes. Da vil Herren bevare deg. Du ramler ikke ut av hans hender, men befinner deg i hans bevarende hånd så han reiser deg opp igjen. Men er ikke dette for lettvint? Jeg har møtt argumenter mot en slik forståelse. Dersom det er så enkelt så er det vel bare å synde for vi får nåde uansett?
Jeg tror man misforstår følgende. En kristen har Ånden på innsiden. Åndens oppgave er å veilede oss til hele sannheten. Det handler ikke kun om intellektuell forståelse av læren. Det handler enda mer om at Jesus skal vinne skikkelse i oss. Åndens gjerning er derfor disiplinerende og oppdragende. En sann kristen har denne virksomhet i sitt hjerte. Derfor sier NT at om vi er uten tukt og disiplin er vi ikke ekte barn, Heb.12:5-8.
Israels tre årlige reiser opp til Jerusalem illustrerer hvordan vi i den nye pakt er kalt ut av et liv i kjødet, fra en verden av synd og død til et liv med Kristus på tronen i den nye pakt. Det inkluderer et liv i lovsang og tilbedelse, bønn og påkallelse, slik at sjelen løftes over det kjødelige menneskets begrensninger og barrierer. Et liv ut av Adam og inn i Kristi herlighet.