SALME 120 BEGYNNER MED ET NØDROP:
FØRSTE SKRITT TIL ET LIV I FEST
Jeg vil nå starte en vers for vers gjennomgang av Salme 120. Men minner om innfallsvinkelen jeg har brukt til festreisene. Den forstandige går livets vei oppover for å unngå dødsriket der nede, Ordspr.15:24. Og bruker Salme 120-134 for å illustrere hvordan Ånden i vår ånd løfter sjelen opp mot himmelen fra en verden av kjød.
Når Bibelen kaller dette «sanger ved festreisene» skulle vi tro at nå begynner festen umiddelbart. Men så er ikke tilfelle. Hvordan begynner da Guds verk i disse salmene?
TIL HERREN ROPTE JEG I MIN NØD, OG HAN SVARTE MEG
• Salme 120:1-2 Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte meg. Herre, fri meg fra en løgnaktig leppe, fra en falsk tunge!
I salmene er «nød» kjente ord. Et kjent vers er Herrens tale til Asaf: «Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg,» Sal.50:15. Guds verk begynner ved at Ånden får avslørt den verden vi er en del av og begynner å vekke opp en lengsel etter å reise oppover til et liv på høyere nivå.
Sjelen som begynner reisen oppover har gjort flere oppdagelser som må ligge i bunnen av enhver kristen som strekker seg ut mot Guds maksimum. Dersom du leser Salme 120 med omtanke og bønn vil du oppleve at den mere er som en klagesang enn en festsang. Men slik er det. Et liv i fest med Herren begynner ikke med fest, men oppdagelser av verdens sanne vesen og det falne kjødets tilknytning til mørket og mørkets fyrste. Først når vi innser dette kan vi starte reisen inn i Guds natur.
HVORDAN ONDSKAPEN AVSLØRER SEG v.2b.
EN LØGNAKTIG LEPPE OG EN FALSK TUNGE
Det første salmisten tar for seg er våre ord da våre ord avslører vårt hjerte.
• Sal.120:2b Herre, fri meg fra en løgnaktig leppe, fra en falsk tunge!
«Fri meg fra en løgnaktig leppe og en falsk tunge.» Nå tror jeg sangeren i første omgang ber om befrielse fra sine egne løgnaktige lepper. Men også fra andres løgnaktige lepper da tungens synder er et universalt problem. Jeg tror derfor ikke at dette bare er fortvilet bønnerop fra en individuell salmist. Paulus synes å hevde at dette problemet er universalt. «Hvert menneske er en løgner,» sier Rom.3:4. Da inkluderer han jøder og hedninger, Rom.3:9.
• Rom.3:12-14 Alle er avveket, alle sammen er blitt udugelige. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste. Deres strupe er en åpnet grav, de bruker sin tunge til svik, ormegift er under deres lepper. Deres munn er full av forbannelse.
«Deres strupe er en åpnet grav og ormegift.» Dette er drøye påstander. Hva ville du si dersom noen kalte deg en løgner? Ville du bli fornærmet? Vel, Bibelen sier at hvert menneske er en løgner og har sporene av løgnens far i sitt falne kjød. Nå er det ikke slik at alle mennesker er det vi vanligvis kaller for løgnere. Da mener jeg lystløgnere og mennesker som lyver med overlegg for å svindle. Men alle mennesker er løgnere i den forstand at vi ikke alltid taler ut fra Sannheten med stor «S», Jesus Kristus. Vi taler alle mye uforstand og tomme ord.
Når vår sjel er knyttet til vårt falne kjød kommer det mye uheldig og tomhet ut fra vår munn. Vi trenger derfor alle reisen oppover. Og hva med skryt? Kanskje har vi alle noen ganger opplevd at vi ønsker å smøre godt på. Lider vi av mindreverdighetskomplekser? Mens vi andre ganger serverer hvite løgner eller unngår å si hele sannheten. Jeg har også opplevd kristne som snakker for å innynde seg hos ledere. Hva med smiger? Og hvor går grensen mellom smiger og oppmuntrende ord?
Jeg tror ikke Paulus sitt utsagn i Rom.3 kun gjelder spesielle mennesker, men slik mennesket er i sin alminnelighet og i sitt falne kjød. Dette kan være et stort problem i kristenheten som ødelegger festreisen for mange før den har begynt. Om vi ønsker et godt liv med Herren må vi ha hjelp til å passe på munnen. Se hva Peter sier om dette:
• 1 Pet 3:10 For den som vil elske livet og se gode dager, han skal holde sin tunge fra ondt og sine lepper fra svikefull tale.
I en samtale jeg hadde med en forkynner hevdet han at en annen forkynner hadde sveket han ved å lyve angående et fremtidig møtebesøk. En annen predikant unnlot å fortelle en menighet at han allerede hadde fått kjøregodtgjørelse fra en annen menighet slik at han fikk dobbel kjøregodtgjørelse. Er dette bra?
VÅRE ORD ER ET ÅNDELIG TERMOMETER
Jesus sier at vi skal dømmes ut fra hva som kommer ut fra vår munn, Matt.12:34-36. Er det blitt så vanlig for oss å snakke tomme ord at vi ikke av oss selv alltid er oppmerksom på det? Det er når Ånden begynner å vekke oss opp at vi blir oppmerksom på hva som kommer ut fra oss. Jeg mener ikke at vi alltid skal sitere bibelvers og aldri kan snakke om andre ting enn det åndelige. Men at vi må være oppmerksom på at tungen er en indikator på hvordan det står til med hjertene.
• Matt 12:36 Men det sier jeg dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de gjøre regnskap for på dommens dag.
Jeg tror det er mulig å være åndelig og samtidig ha andre interesser. Kristne kan være interessert i biler, sport, håndarbeid eller andre positive interesseområder. Jeg tror at en kristen også kan være interessert i jakt og fiske eller annen avkobling. Og alle kristne bør være levende interessert i familien sin. Ellers er vi verre enn verden. Men Herren må alltid være første prioritet ellers blir ting fort avguder.
Spørsmålet er hva som kommer ut når vi snakker om våre nådesøsken. Hva sier vi når vi snakker om menigheten hjemme? Hva sier vi om eldstebrødrene? Forstanderen? Barnearbeiderne? Er det kritikk og baktalelse? Dersom vi ikke har noen formidling av Kristus i våre ord er de tomme. For kun han er sannheten. Derfor blir vår åndelige tale løgn dersom den ikke er fylt av sannhet og substansen fra Kristus. Samtidig er dette et vanskelig område. Hva om menigheten jeg er i kun er blitt formidlere av kristen kultur og ikke Kristus? Da må i så fall kritikken være konstruktiv.
Tungen kan ifølge Paulus være løgnaktig. For å komme ut av et slikt uføre må Ånden få komme til med sin rensende kraft. Uten Åndens dragende makt synker sjelen vår ned i kjødet hvor alt dette mørket kommer fra. Vår åndelige reise oppover begynner med at vi vekkes opp for vår situasjon. Bare Åndens dragning kan løfte sjelen ut av kjødet og inn i ånden hvor Kristuslivet bor. «Den forstandige går livets vei oppover.» Kristne er ikke fornøyd med å leve i et slikt mørke. Tomme ord og sladder avslører at det er galt i vårt hjerte.
HERRENS DRAGNING; OG HAN SVARTE MEG
La oss ikke unnskylde oss når lyset blir slått på. La oss gå til Herren med nødropet. Hva skulle være mere naturlig enn å gå til Far? For å bli frelst fra verden rundt oss må vi først bli frelst fra den verden vi har inni oss. Han vil alltid svare på slike bønner om utfrielse fra løgnaktige lepper. Husk også at det er han som drager på sjelen og vil ha den opp. Dra meg, vi vil følge etter deg, Høys.1:4.
Uten denne dragning synker sjelen fort ned i kjødelighet. Husk også at det er et samspill. Herren drar på den. Men jeg må gi respons. Jeg tror alle kristne har hatt slike erfaringer hvor det steget opp nødrop om utfrielse fra tungens synder. Tungens synder avslører at avgrunnen ikke er så langt borte som vi trodde. Glem ikke Paulus sine ord; «deres strupe er en åpnet grav».
Men så til den positive siden. Kan menighetens tilstedeværelse og Kristusforkynnelse gjøre en forskjell i Norge? Kan våre ord ha innvirkning? Det er snart stortingsvalg i Norge. En del tror at politiske myndigheter som er positive til kristen virksomhet er avgjørende for det åndelige livet i Guds menighet. Etter å ha forkynt i land med forfølgelse så mener jeg at Menighetens utfordringer i Norge mer ligger på det interne plan og ikke i det eksterne. Menigheten er vel ikke avhengig av verdslige myndigheters velvilje?
De som kjenner Kina hevder at den største vekkelsen i historien går parallelt med forfølgelse og hat fra myndighetenes side. Nok om det. Jeg har selv undervist i forbudte bibelskoler der hvor alle elevene hadde vært fengslet fordi de vitnet frimodig om Jesus.
De 15 salmene kalt «sanger ved festreisene» begynner utrolig nok med et nødrop. Og det dreier seg om løgnaktige lepper og en falsk tunge. Dette viser at løgnaktige lepper hindrer festen i Guds menighet. Har vi talt sant om Jesus? For Bibelen sier også for at liv også er i tungens vold. Kan vår Jesus-forkynnelse hjelpe vårt land i å se hvem Jesus er? (forts)