I våre norske bibler er det 15 salmer som begynner med «en sang ved festreisene», Sal.120-134. Ut fra Ordspr.15 ser vi på hvordan sjelen kan løftes ut av mørke og trelldom slik at vi kan reise inn i det himmelske. «Den forstandige går livets vei oppover for å unngå dødsriket der nede,» Ordspr.15:24. I NTs lys handler «livets vei» om hvordan vi forvandles ved synet av Jesus. Og hvordan Kristus vinner skikkelse i oss. Jo mer vi inntar av ham, dess mindre av kjødet og de ødeleggende kreftene kan dominere oss.
OPPSTIGNINGSSALMENE
På engelsk heter disse 15 salmene «oppstigningssalmene» (Songs of Ascents). I GT steg Israel opp fra periferiske områder i Israel til Jerusalem for å feire de 7 høytidene som var delt i 3 festivaler. Og noen ganger var de havnet utenfor landet. NT sier at Israels vandring ut av Egypt inn i Herrens høytider var forbilder og skygger av frelsen i Kristus, 1Kor.10:11, Kol.2:16-17. Vi ser illustrasjoner av «oppstigningen» både i GT og NT. La oss se på GT først.
JAKOBS STIGE OG FORBINDELSEN MED HIMMELEN
Husker du drømmen Jakob fikk den natten han sov på steinen mens han var på flukt? Jakob la seg til å sove på en sten. Jakob står for det naturlige mennesket som kryper som en ussel makk under kjødets herredømme, Jes.41:14. Du har vel hørt uttrykket Herren brukte på Jakob: «Frykt ikke du usle makk»? Men la oss se på stigen i drømmen.
• 1.Mos.28:10-12 Jakob tok av sted fra Be’er-seba og gav seg på vei til Karan. Og han kom til et sted hvor han ble natten over, for solen var gått ned. Han tok en av steinene der på stedet og la den under hodet, og så la han seg til å sove der. Da hadde han en drøm. Se, en stige var reist på jorden, og toppen nådde til himmelen. Og se, Guds engler steg opp og steg ned på den.
Alle mennesker har del i fallet og derfor et kjød som drar sjelen ned i støvet. Det er potensiale til død og fordervelse i alle. I utgangspunktet er vi alle åndelig døde. Jakob legger seg til å hvile som illustrerer at det ikke finnes noen hvile i støv. Kun i klippens natur, steinen, finnes det hvile og stabilitet, Joh.1:43. Men da han drømte får han se en stige, 1.Mos.28:10-12, som når opp til himmelen. Og Gud er øverst på den. Men da han våknet utbrøt han: «Herren er på dette sted og jeg visste det ikke.» Merk deg DETTE STED.
Hva er det Gud ønsker å vise Jakob? Gud viser Jakob visjonen alle mennesker må se. Og det er følgende: Alle religioner er klatresystemer hvor man søker å klatre opp til Gud. Mens evangeliet er at Gud kom ned gjennom Menneskesønnen for å løfte mennesket opp ved å skape nytt liv i mennesket. Babylons tårn står som en kontrast til Jakobs stige. I Babylon gjorde store anstrengelser for å bygge seg opp til himmelen.
• 1 Mos 11:4 Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen. La oss gjøre oss et navn, ellers blir vi spredt over hele jorden.
Jeg tror Babylon er en åndsmakt som får oss mennesker til å bygge vårt eget rike og bygge vår egen storhet. Mens Jakobs stige illustrerer evangeliet. Da Jakob utbrøt; «Herren er på dette sted» viser det at Jakob ikke klatret opp stigen til Gud, men Gud kom ned i Kristus for å hente oss opp. Det er evangeliet. Mens alle religioner er «klatresystemer».
Kun gjennom Ånden og vår nye natur kan mennesket stige opp til Gud. Gjennom den nye naturen kan sjelen reise seg fra å være på makkestadiet som Jakob og begynne reisen oppover. Du skulle la det reise seg noe kongelig inni deg og meg. Jakob forsto ikke med en gang. Men senere ble han en Israel. Det betyr en fyrste eller en prins.
HAR VI ALLE EN JAKOB?
Vi har alle et kjød som holder sjelen nede i støvet. Men gjennom den nye naturen vi har i Kristus kan sjelen begynne oppstigningen. Jakob representerer ikke de kjødelige lyster, men det naturlige selvet som alltid vil klare seg selv. Da vi ble født på ny var alt av kongen selv lagt inn i sæden. Eller i såkornet som er Guds ord.
Vi skulle la dette komme til syne i oss og la sjelen begynne reisen oppover når Ånden reiser seg inni oss. La det reise seg i deg. Guds forsamling trøttes ut av mennesker som bare fokuserer på seg selv. La heller sinnet løftes opp fra å krype i støvet og inn i alt det som vi har i Kristus. Ser du behovet for reisen oppover?
DET FINNES ÅNDELIGE TYNGDELOVER
I den åndelige verden finnes det flere lover. Det er syndens og dødens lov samt livets Ånds lov. Det går enten oppover eller nedover med oss. Merker du ikke at verden rundt oss er styrt av krefter som drar nedover? Det er kreftene teologene kaller Satan, synden og kjødet. Men det er også noe som løfter oss oppover. Livets Ånd ønsker å løfte oss alle ut av forvirring (Babylon) og inn i det himmelske Jerusalem. Alle kristne er i behov av å reise oppover. Og det kan kun skje gjennom det nye du har mottatt i Kristus. Eget strev kan aldri løfte deg en tomme åndelig. Israels tid under Moseloven, over 1500 år, kunne ikke gjøre dem himmelske i sitt vesen.
NT OG REISEN OPPOVER
Jeg siterer ofte Paulus som hevder at de troende i Efesus var «satt i det himmelske med Kristus» Ef.2:6. I vår stilling er alle kristne døde med Kristus, oppreist med ham og plassert i det himmelske. Vi er tilregnet Kristus, alt han er og hans posisjon.
Men hva med åndelig vekst? Bibelen har balanse. Denne opphøyde posisjon skulle forvandle våre liv på jorden. Vi skulle være på en reise oppover i åndelig forståelse. Det uttrykkes forskjellig en del steder i NT. Men la meg nevne et par avsnitt.
• Ef 4:15 Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus.
I konteksten tales det om forkynnergavene i v.11 som Herren har gitt Menigheten for at den skal vokse til manns modenhet, aldersmålet for Kristi fylde, v.12. Dette er for at de troende ikke skal være umyndige som kastes om av ethvert lærdoms vær, men Sannheten tro i kjærlighet… Ut fra disse ord er det sjokkerende og skandaløst at kristenheten fremdeles oppfatter Jesus kun som en billett til himmelen. Som ofte ikke har særlig forvandlende kraft i seg. Her er et lignende vers:
• Hebr 6:1 La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus, og gå videre mot det fullkomne, så vi ikke igjen legger grunnvoll med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,
Merk deg uttrykket; «gå videre mot det fullkomne». I min gamle 1930-oversettelse er ordlyden litt annerledes. Det tales om å «skride frem mot det fullkomne». Bakgrunnen i Heb.5 er at de etter tiden skulle vært lærere. Men de var fremdeles småbarn. Det var så mange babyer i de første menighetene at de ikke tålte fast føde, 1.Kor.3:2, Heb.5:14. Min bønn ved denne serien over festreisene er at vi alle må bli «festreisende» som Arnold Bjerkreim, så treffende sa det på slutten av 70-tallet. Er det stigning i livet? Eller står du på stedet hvil? Vi skulle alle la Ånden løfte oss inn i sterkere erfaringer av Jesus. Oppover og hjemover!