INTRODUKSJON 01
DEN FORSTANDIGE GÅR LIVETS VEI OPPOVER
• Ordspr. 15:24 Den forstandige går livets vei oppover for å unngå dødsriket der nede.
Tre ganger om året skulle Israels barn reise opp til Jerusalem for å feire Herrens høytider. Det var sju høytider i 3Mos.23, men de var delt opp i tre festivaler: Påskefesten, pinsefesten og løvhyttefesten. På disse reisene sang de lovsanger. Disse sangene er samlet i Salmenes bok fra Salme 120-134. De kalles som regel «sanger ved festreisene» eller «oppstigningsalmene». Det siste navnet kommer av at Jerusalem ligger i høyden. Derfor steg alle stammene opp til Jerusalem fra alle kanter av landet.
I den nye pakt er Ånden utgytt globalt så vi trenger ikke geografiske reiser. Nå stiger sjelen gjennom samfunnet med Ånden opp i tilbedelse til Kristus på tronen i det himmelske Jerusalem, Heb.12:22-24. Den gamle verden/gamle pakt hadde sin ende fra korset/opphøyelsen på tronen til år 70. Jesus annonserte en helt ny form for tilbedelse da han vitnet for den samaritanske kvinnen. Han annonserte endetiden for fysiske templer og geografiske steder. Dere skal verken tilbe i Jerusalem eller på dette fjell.
• Joh 4:23-24 Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha. 24 Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.
Når Ånden i den menneskelige ånd er forenet med sjelen (psyken), løftes mennesket ut av mørke og død og kan begynne reisen inn i Gud. Jesus annonserte at nå kunne troende jøder reise ut av jødedommen og ved Ånden stige opp til ham på tronen i himmelen. Og vi hedninger kan stige opp fra en verden av kjød og død til den herliggjorte Kristus. Vi har allerede denne posisjonen tilregnet, Ef.2:6. Men i vårt indre kan vi ved den iboende Kristus også foreta reisen oppover fra mørket rundt oss. Før vi ser på disse salmene kan det være nyttig å se nærmere på bakgrunnen.
BAKGRUNNEN FOR REISEN I GUD
Hvorfor har vi behov av å reise inn i Herren?
Bibelen begynner med skapelsen, men vi ser at det ligger et mørke over det store dyp. I denne situasjonen talte Gud. Hva skjedde da Gud talte? Han sa: «Det bli lys og det ble lys.» Men ikke alt ble lys. Noe var fremdeles mørke og natt. Og han skilte lyset fra mørket. Siden fjerde dag har det vært natt og dag. Døgnet har to sider. En opplyst side og en side hvor lyset er fraværende.
Bibelen bruker disse ord; lys og mørke, for å beskrive to riker og to måter å leve på. Jesus og apostlene taler om leve i lyset og å vandre i mørke. To mennesketyper; det åndelige mennesket som er opplyst; og det verdslige menneske som ennå ikke er opplyst. Denne opplysning kan vi ikke lære oss på skolen, den er et mirakel hvor Kristus blir synlig og klar for det indre øyet ved den nye fødsel, Joh.3:3-7.
Men det enkelte mennesket har også en todeling. Det betyr at vi i dag har ei nattside og ei dagside. Bibelen kaller det kjød og ånd. Disse er to motpoler, Gal.5:17-23. Når vår reise inn i Gud gjør at vi vokser i ham, og den nye pakts herlighet tar over; skal natten ikke være mere, Åp.22:5. Vi kan også si at det kristne livet startet med en reise bort fra natten inn i lysets rike. En vandring ut av kjødelig mørke og natt og inn i Kristusnaturens renhet og hellighet. Dette er sjelens reise oppover. Natt står i Bibelen også for åndelig blindhet og uvitenhet, 2.Kor.4:1-4.
• 2Kor 4:3-4 Er så vårt evangelium likevel skjult, da er det for dem som går fortapt, det er skjult. 4 For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.
Derfor er reisen inn i Kristus også en reise bort fra uvitenhet og inn i åndelig innsikt. Eller åndelig vekst og modning. Eller som budskapet i Salme 120-134. En reise oppover hvor Kristus er fokus. Jeg skal i denne boken ta for meg det kristne livet som en festreise i lys av Salme 120-134. Opplever du at det går oppover og hjemover? Er ditt kristenliv preget av at du forlater åndelig mørke og blindhet og reiser inn i stadig sterkere lys fordi du mottar innsikten fra Herren?