SEDRER ER BJELKENE I VÅRT HUS, SYPRESSER ER TAK OG LOFT.
Ved kongens bord, (7)
Tonen fra himmelen, del 20
Vi er nå kommet til målet med kapittel 1 i Høysangen. Hva sikter det første kapitlet mot? Jo, han sikter mot huset. For de fleste nordmenn betyr et hjem veldig mye. Et godt hjem reflekterer trygghet. De som har sine egne hus vet hva det betyr. Herren er også opptatt med boligen og huset sitt. La oss først lese:
• Høys.1:16b-17 Og vårt leie er grønt. Sedrer er bjelkene i vårt hus, cypresser er vårt tavlede loft.
I disse vers introduseres noen nye ord. Vi skal fokusere på «vårt hus» samt to tresorter, sedrene og sypressene. Mennesket har alltid søkt trygghet. Oppgaven til politikerne er å skape trygghet i en nasjons befolkning. Det gjør at det må etableres trygge arbeidsplasser, et trygt helsevesen, trygge familierelasjoner, trygg økonomi og NAV dersom disse første svikter. Dersom disse svikter blir det sosial uro som kan eskalere og ødelegge et land.
Bibelen lærer at selv disse positive ting blir krykker som svikter innfor døden. Da smuldrer alt opp unntatt de som har tryggheten som et anker innfor forhenget, Heb.6. Det er dette Høysangen handler om. Frelsen i Kristus er ikke kun en billett til himmelen «for sikkerhets skyld». Den unge piken Sulamitt levde «bak forhenget» mens hun var på jorden. Hun synes å illustrere troende som ser forbi alle fysiske ting og inn i det aller helligste. Sjelen har funnet seg et hjem i Herren og lever i full forening med ham nå. Det kan uttrykkes slik vi ser det i Salme 84.
• Sal 84:3-5 Min sjel lengter, ja, fortæres av lengsel etter Herrens forgårder. Mitt hjerte og mitt kjød roper med fryd til den levende Gud. 4 Spurven har jo funnet seg et hus, og svalen et rede hvor den har lagt sine unger — dine alter, Herre, hærskarenes Gud, min konge og min Gud! 5 Salige er de som bor i ditt hus, de skal stadig love deg. Sela.
Salmistens lengsel ses i v.3. Fuglene har et sted hvor de har etablert et hjem, v.4. Israel hadde et tempel som identifiserte dem som Guds folk, v.5. Mens NT viser at disse fysiske hus kun var bilder og illustrasjoner av at mennesket har funnet et hjem i Gud selv, Joh.14:10, 20. Vi setter pris på Norge som en av verdens beste land å leve i. Men når vi skal ut av tiden vil alle erfare at det kun er én som kan kalles «Klippen». Alle krykker vil svikte. Derfor skulle du investere deg selv med tid og økonomi i det som holder for evigheten. Jeg tror sedrene som er bjelkene i Høys.1:17 referer til støtter og pilarer som holder når alt annet svikter.
Men la oss først minne om hvor vi stanset sist.
«VÅRT» TALER OM FELLESEIE
Vi så på «vårt leie er grønt» i forrige betraktning. Vi skal nå se på forholdet mellom hvilen og huset.
Inntil nå har det vært min nardussalve; min elskede og min kjæreste, v.12-15. Nå introduseres et nytt ord i Høysangen. Det er ordet ”vårt”. Hva uttrykker det? Hva vil det si? Jo, jeg har nevnt at det dreier seg om felleseie. Kongen eier alt og er arving til alle ting, men nå vil han dele alt med sin brud. I NT sier Paulus at de troende var Guds arvinger og Kristi medarvinger, Rom.8:17.
Alle løftene gitt til David og Abraham; har sin oppfyllelse i Kristus, Matt.1:1, 2.Kor.1:20. Poenget med dette er å vise at bruden er medarving til alle ting. Derfor sier NT at Kristus er arving til alle ting, og at hans folk er medarvinger. Det er underlig at så mange kristne ikke vet hvem de er og derfor heller ikke vet hva de er arvinger til.
Da den fortapte sønn kom hjem ble det full fest i Farshuset. Men den hjemmeværende sønnen hadde store kvaler for han hadde aldri hatt fest. Han hadde levd på en stor misforståelse: Alt mitt er jo ditt, svarte faren, Luk.15:31. Ikke noe er bedre for kongen enn å gi; og at det er en som vil motta.
VÅRT LEIE ER GRØNT
Leiet taler om hvile. En hvile som springer ut fra bordet. Det vil si en hvile som kommer av samfunnet med kongen. Hvile er ikke åndelig latskap. Heller ikke passivitet. Eller å være uten engasjement. Hvile springer ut fra at vi deler hans liv. Vi behøver ikke leve selv. Kristus lever i oss. Men det har vi allerede sett.
SEDRENE OG SYPRESSENE I TEMPLET
For å forstå forholdet mellom sedre og sypresser må vi gå til kongebøkene. Da Salomo skulle bygge templet var han i kontakt med Hiram i Libanon som var en av Davids venner. Salomo fikk sendt ned de beste materialene til templet.
• 1 Kong 5:3 Du vet at min far David ikke kunne bygge et hus for Herrens, sin Guds navn, på grunn av de krigene som han hadde med fiender på alle kanter, til Herren la dem under hans føtter.
Her ser vi prinsippet om at det må være ro for at Guds hus skal bygges. Fienden ble nedkjempet under David, men han fikk ikke bygge huset.
• 1.Kong.5:4 Men nå har Herren min Gud gitt meg ro rundt omkring. Det finnes ingen motstandere, og ingen ulykker truer. 5 Derfor tenker jeg nå på å bygge et hus for Herrens, min Guds navn, slik som Herren sa da han talte slik til min far David: Din sønn, som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge huset for mitt navn.
Og svaret Salomo fikk fra Hiram var positivt:
• 1 Kong 5:8 Og Hiram sendte bud til Salomo og sa: Jeg har mottatt det budskapet du har sendt meg. Jeg skal på alle måter gjøre som du ønsker med sedertrærne og sypressene.
• 1 Kong 5:10 Og Hiram lot Salomo få sedertrær og sypresser, så mye som han ønsket.
Det vi lærer av dette er at Herrens hus ikke bare var bygget av stein, men av de flotteste tresortene fra Libanon. Byggverket var så imponerende at den etiopiske dronningen kom for å se Salomo, templet og høre hans visdom. Men allerede i Salomos tid begynte forfallet som eskalerte inntil babylonerne raserte templet og bortførte Jerusalems og Judas innbyggere.
SEDRENE ER BJELKENE I VÅRT HUS
Legg nøye merke til forholdet mellom ”vårt leie” og ”vårt hus”. Først hvile, deretter hus. Hans hus er vi, Heb.3:5-6. Det er Menigheten. Det blir ikke bygget noen sann bygning ved stress. Men dersom fårene blir ført til hvile bygges huset automatisk. Dersom det bare blir stress vil troende bli utslitte kristne og snart rømmer de Menigheten og søker ro andre steder. Menigheten som Guds tempel kommer klart til syne i Ef.2.
Først kommer vi til ro på grunn av nåden i Kristus, Ef.2:8-10. Deretter bygges huset, Ef.2:19-22. For Herren virker ut fra at vi er brakt til nullpunktet i Ef.2:8-10. Det er ikke av dere selv og ikke av gjerninger sies det. Det gir plass til Herren. Da bygges huset med velsignelsene og rikdommene i Kristus, Ef.1:3-4.
Sedrene er Kristus illustrert ved Salomo slik det går frem senere i Høysangen. Hans skikkelse er som Libanon, herlig som sedrene.
• Høys.5:15 Hans ben er marmorstøtter, som står på fotstykker av fineste gull. Hans skikkelse er som Libanon, herlig som sedrene.
Men når Kristus bygges inn i mennesker blir de støtter som er med og bærer som sedrene templet. Det er også Kristus, men den iboende Kristus.
Vi leste at sedrene er bjelkene i vårt hus, sypresser er vårt tavlene loft. Sedrene var det mest høyreiste tre i Libanon. I bibelsk typologi synes gullet å tale om Jesu guddom/Guds natur, mens tresortene taler om Jesus som sant menneske. Det indikerer at det er to sider av Jesus som menneske som kommer til syne her. Sedrer og sypresser var som vi så brukt i forbindelse med Salomos tempel. For at Guds hus skulle fullføres måtte de ha trevirke. Hvilke to sider av Jesu gjerning som menneske kommer til syne her?
Sedertreet var regnet som det fineste Libanon kunne oppdrive. Sedrene er bjelkene. Bjelkene er støttene. Eller bærebjelkene som var fundament for det som ble bygget oppå. Det kan tale om at hans verk på jorden for oss ble både en grunnvoll og en bjelke som bærer oss. Men gjennom samfunnet kan det illustrere hvordan Jesus også vokser frem i deg. Når han får plass ved bordet vil du og han i fellesskap bli bærebjelker i forsamlingen.
Legg merke til at han sier at hele huset er ”vårt”. Du og jeg er delaktig. For den som holder seg til Herren er én Ånd med Herren, 1.Kor.6:17. Dette vil være med å bære i menigheten. Guds hus er vårt hus og Jesus er grunnvollen og bærebjelkene som holder Guds hus oppe, 1.Kor.3:11. Dette er også felleseie. Dette har du del i som brudesjel.. Brudesjelen deler hus og hjem med brudgommen. Dette gir henne hvile. Det med at du bor i Herren og har ditt hjem i ham, er den ultimate trygghet. Forsoningsgrunnen er urokkelige klippe under oss. Men det tales også om et «loft».
SYPRESSER ER VÅRT TAVLEDE LOFT
«Sypresser er vårt tavlede loft». Hvordan kan «loftet» assosieres med den kristnes liv? På Åkrehamn samles Guds folk på Blåkorsloftet hver mandag tiår etter tiår utenom «korona». Det er flott og jeg har opplevd at man kan være på «høyden» i møtene. Men loftet i Høysangen ligger på et enda høyere plan. Det handler om de som i alle deler vokser opp til ham som er hodet. Loftet taler om livet på det himmelske plan.
Jesu jordiske gjerning er fullbrakt. Frelsesgrunnen er ferdig illustrert ved sedertreet som bærer. Men Jesus tjener i dag som yppersteprest i den himmelske helligdom. Og der tjener han som Gud og sant menneske, Heb.2:17. Derfor må vi ha sypresser med. For huset må ha tak og loft. Hans yppersteprestelige tjeneste handler ikke om å legge grunnen. Men å bringe oss til modenhet. For å fullkomment frelse oss. Legg merke til at uttrykkene i Ef.4; om å «nå aldersmålet for Kristi fylde»; Ef.4:13, og «i alle måter vokse opp til ham som er hodet», Ef.4:15, er knyttet til Kristus i det himmelske, Ef.4:8-10.
• Ef 4:10-12 Han som steg ned, er den samme som fór opp over alle himler for å fylle alt. 11 Han er det som gav noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, 12 for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme,
Legg merke til hva som sies:
1. Jesus for opp over alle himler for å fylle alt, v.10
2. Han ga forkynnergaver til Menigheten, v.11
3. Det er for oppbyggelse av Kristi legeme, v.12
Da Jesus ropte «det er fullbrakt» på korset var grunnlaget lagt slik at alle kan bli Guds barn. Men hans verk i Menigheten er ikke «fullbrakt». Ånden arbeider med Kristus på tronen gjennom forkynnergavene for å bygge opp Menigheten. Derfor taler Ef.1 om både det lave og det høye evangelium. Det «lave» evangelium kan alle ta imot. Det er syndenes forlatelse i Jesu blod, Ef.1:7-12. Men det «høye» evangelium må vi ha åpenbaring for å fatte, Ef.1:15-18. Det er vår posisjon i det himmelske hvor lemmene er ett med Kristus som hode, Ef.1:19-23. Vi har felles posisjon med Kristus.
Jeg tror de to tresortene i Høys.1:16 illustrerer de to sidene av evangeliet. Det første, sedrer, taler om Jesu verk på jorden (Golgata) og grunnlaget, mens det andre, sypresser, taler om hans gjerning som yppersteprest i himmelen for å fullføre bygningen. Denne siden er enda ikke «fullbrakt».
Men hva om jeg har lagt mer i bildene i Høys.1 enn Herren har tenkt? Jeg har hele tiden brukt Jesus og evangeliet som fortolkningsregel. Det vil si at jeg leser Høysangen og ser boken gjennom apostlenes øyne. Derfor blir sannhetene «bibelske» selv om jeg ikke fullt ut fatter dybdene i Høysangen. Så lenge Kristus-forkynnelsen er i harmoni med nådens evangelium i NT blir det «bibelsk».
Målet i Høys.1 er som vi ser «huset», Menigheten. Av og til får jeg spørsmål fra troende som føler seg forkastet av Menigheten. Jeg tror aldri jeg har oppfordret noen til å gå ut av noen menighet. Selv har jeg tilhørt Menigheten jeg nå tilhører omkring 45 år. Så lenge innholdet i gudstjenesten er Jesus føler meg hjemme der. Men dersom Jesus blir erstattet med kristen kultur og programmer ser jeg det annerledes.
Menigheten er egentlig ikke noe vi kan melde oss inn i. Den er Kristi legeme. Det vil si at den individuelle Jesus er multiplisert og har stått opp i en global kropp. Det er det guddommelige livet i oss som gjør oss til lemmer. Det er ikke noe som heter medlemskap i Bibelen.
Menigheten blir babylonsk dersom livsstrømmen i hjertene byttes ut med kristen kultur og menneskelige programmer. Da er det for meg ikke lenger Kristi legeme og det er bortkastet å tilbringe dyrebar tid i sammenhenger hvor det ikke er plass for den levende Kristus. «Vårt hus» i Høys.1:17 taler om å bo sammen med den levende opphøyede Jesus.
Jeg kan se et verdslig program på TV. Jeg har vært på teater i Oslo. Og liker at Norge er god i idrett. Og at kristne kan vinne verdslige sangkonkurranser. For alt dette vet jeg hva er. Underholdning kan være god underholdning. Men når jeg skal på et kristent møte må det være et JESUS-møte. Der vil jeg ikke ha underholdning. Der teller kun åpenbaringen av Jesus.
En liten advarende formaning til slutt. Jeg har aldri vært begeistret for en tenkning hvor kristne deles inn i et A-lag og et B-lag. Dog, om du leser Åp.2-3, vil du se Jesu sterke formaninger til 5 av menighetene. Og det gis løfter til de seirende kristne i hvert brev. «Den som seirer» sies det om løfter gitt til alle menighetene.
Hvem er de seirende? Om hvem er de som ikke seirer?
Det er noen som kalles Jerusalems døtre i Høysangen som av og til er i kontakt med Sulamitt. De registrerer hva som skjer i hennes liv. De iakttar en del, men de er aldri helt interessert i kongen selv. Noen mysterier undrer jeg meg over. Det er hvordan enkelte kristne kan være så lite interessert i Jesus og Guds ord. Sendebrevene advares mot navnkristendom, Åp.3:1-6. Og i det siste brevet sier Jesus at han ville spy dem i Laodikea ut av munnen. Han ville spy av hele forsamlingen. La leksen i disse betraktningene være: La oss se bak alle fysiske ting og søke Herren av hele vårt hjerte.
KONKLUSJON:
Hva blir så konklusjonen? Jo, Kristus er alt. Derfor springer alt ut fra samfunnet med Kristus. Hva skjer om vi fjerner Kongen fra bordet? Hva skjer om Jesus ikke får plass i møtene? Åndelig sett vil alt ramle sammen. Selv om programmet er variert og fantasifullt og menneskelig talent kan gjøre at vi kan holde det gående. Aktivitetene kan kamuflere hvordan det står til. Åndelig sett kommer alt fra ham. Uten ham er alle programmene kun støy og tomhet. Når han sitter ved sitt bord; kommer parfymen over mitt liv. Når kongen sitter ved sitt bord styrkes tvillingene, troen og kjærligheten, illustrert ved brystene.
Når han får sitte ved sitt bord vil vi få åndelig innsikt illustrert ved brudens dueøyne. Når kongen får plass ved bordet kommer hans skjønnhet til syne i våre liv. Når han får plass ved bordet bygges huset til tross for at du ikke stresser, illustrert ved ”vårt leie” og ”vårt hus” fordi vi er ett med ham. Men dersom han ikke får plass i sin forsamling; kan den bli et tilholdssted for onde ånder, Matt.12:45. Derfor er dette min bønn: Kom Herre og fyll huset med din herlighet.
Til slutt vil jeg bare takke dere som har fulgt meg gjennom Høys.1. Det er i grunnen lønn stor nok om du ser Kristus i denne dyrebare boken og kjenner igjen fottrinnene hans i ditt hjerte og dine indre åndelige følelser.
• Hebr 6:19 Dette har vi som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når inn til det som er innenfor bak forhenget
Da vil du ha tryggheten som et anker i kongenes konge, Kristus. En trygghet som holder når alt annet svikter, AMEN!