GANGERNE FORAN FARAOS VOGNER
Den fagreste blant kvinner (2)
Høys.1:9
Tonen fra himmelen (11)
Kongen fortsetter å beskrive den fagreste blant kvinner. I vers 9-10 taler han om det naturlige menneske som må behandles av Herren slik at det nye mennesket stråler fram. Her sammenligner han henne med faraos hester som drar vognene til farao.
• Høys.1:9 Med gangerne foran Faraos vogner ligner jeg deg min venninne.
• Høys 1:9 Med hestene foran Faraos vogner vil jeg ligne deg, min kjæreste! (1988)
HESTENE I FLERTALL?
Men hvorfor omtaler han bruden i flertall? Jeg tror det er fordi det kun er én brud, men hun består av en mengde enkeltsjeler. Vi ser det samme i Høys.1:4. Drag meg – vi vil løpe etter deg. Eller 1988-oversettelsen: «Ta meg med – la oss skynde oss.» Dette overbeviser meg sammen med resten av Høysangen er en kjærlighetshistorie mellom Salomo og Sulamitt som illustrerer enhver brudesjels forhold til Kristus.
Men hva illustrerer hester og vogner?
HESTER, RYTTERE OG VOGNER ILLUSTRERER KRIGSMAKT
Har du lagt merke til Bibelen er en bok som omtaler mange kriger? Hvorfor? Det er fordi Herren er en stridsmann. Da han beseiret egypterne da de forfulgte Israel sang Moses: Herren er en stridsmann, Herren er hans navn, 2Mos.15:3. Hvorfor strider Herren? Det er fordi han kriger mot mørkets fyrste og løgnens far. En bok nevnes som kalles boken om «Herrens kriger».
Jesaja viser til hvordan Herren beseiret egypterne da de dro ut for å innhente Israel ved utvandringen fra Egypt nevnt ovenfor.
• Jes 43:17 han som lot vogner og hester, hær og krigsmakt dra ut — alle sammen ligger de der, de står ikke opp, de er slokt, som en veke sloknet de —:
Når vi leser de historiske bøkene i GT vil vi se at de er fulle av strid. Det handler om Guds interesser i en verden som ligger i det onde. Profettjenesten i Israel ble reist opp for å kjempe for og beskytte Guds interesser. Derfor ser det ut som om Elisa ble identifisert med Herrens hær.
• 2 Kong 13:14 Da Elisa var blitt rammet av den sykdommen som han døde av, kom Israels konge Joas ned til ham. Han bøyde seg over ham, gråt og sa: Min far, min far! Israels vogner og ryttere!
Kong Joas forsto hvilken åndelig betydning Elisa hadde for Israel. I disse bibelreferansene ser vi at hester og vogner kan illustrere en krigsmakt eller en krigsarmada på GTs tid. Arméer som angrep Israel kom ofte med hester og vogner. En gang profeten Elisa var omringet av en fiendtlig armé åpenbarte Herren sin himmelske armé med ryttere og vogner for tjeneren Gehasi. Men hva kan faraos hester og vogner illustrere? Hvorfor sier kongen at Sulamitt lignes med gangerne foran faraos vogner?
DEN FAGRESTE BLANT KVINNER HAR FREMDELES NATURLIG STYRKE
Hvorfor sammenligner han henne med «faraos hester»? Som vi ser representerer hester i Bibelen styrke, kraft og mot. At brudgommen her sammenligner henne med Faraos hester betyr at han roder hennes styrke og pågangsmot og villigheten til å stride sammen med kongen. Men at han assosierer henne med farao viser at hun ennå var preget av naturlig og menneskelig styrke.
Farao var Egypts konge som ofte er assosiert med verden. Det indikerer at hennes styrke fremdeles var naturlig. I Bibelen representerer Faraos og Egypt forbindelsen til verden. Hun hadde styrke, men ennå ikke Guds styrke. Det er ganske vanlig at folk forveksler menneskelig styrke med Guds styrke. Dog er det fint at Herren finner noe som vil kjempe for sannhetene i Guds ord. Jesus sier til Loadikeamenigheten at han vil utspy lunkne kristne av sin munn, hva nå det måtte bety.
For at Faros hester skulle bli brukt av kongen måtte de kjøpes fri. Derfor kjøpte Salomo hester fra Egypt.
• 2Krøn 1:17a Hver vogn som ble hentet opp fra Egypt og innført, kostet seks hundre sekel sølv og hver hest ett hundre og femti.
På samme måte synes kongen at det er flott at Sulamitt vil kjempe. Men det er ende finere når hun kjemper Guds kamp og ikke sin egen. Derfor må hun forløses. Sølv er i Bibelen ofte assosiert med forløsningen. Gjennom et dypere verk i sjelen blir faraos hester til Salomos hester. Disse hestene fraktet også kongen. Dersom du kjemper din egen kamp vinner du ikke seier. Du bare irriterer naboen.
Men kongen ser at hun på dette plan ennå er naturlig. Hun var et menneske med kraft og initiativ. En del av gløden vi har til å gå ut i striden som nyfrelste kan være menneskelig og naturlig. Og Gud lar oss være med selv om det er «faraos gangere» som drar. Men han har begynt sitt verk og taler om det han skal gjøre i hennes liv. Brudgommen er ikke fornøyd med at de «naturlige» resursene skal dra lasset i forsamlingslivet. Særlig ungdom bør være oppmerksom på faren med å stille seg fram i sin naturlige styrke. Etterhvert går hun trøtt av seg selv og erfarer hans verk i sjelen.
DU ER FAGER NÅR DU KJEMPER FOR SANNHETEN
Men så til spørsmålet: Skal kristne i det hele tatt stride? Paulus formaner menighetene om at de skal vise fra seg unyttige stridsspørsmål. Kristne skal ikke stride om uvesentlige ting. Men noen har misforstått dette dit hen at de er blitt helt i ubalanse. Mange er konfliktsky og tror at komfortsonen betyr at «Herren er med». Men den første menighet gikk inn i Guds rike gjennom store trengsler. Hvorfor? Sannheten har små kår i denne verden. Derfor må alle kristne stride for det som er sant og ikke tro at å sitte apatisk er å være kommet inn til «hvilen».
• Jud 1:3 Dere kjære! Mens jeg var ivrig opptatt med å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å stride for den tro som én gang for alle er blitt overgitt til de hellige.
Merk deg at NT sier at kristne skal stride for den tro som er overgitt til de hellige. Og det er noe helt annet. Paulus sier en del om hvor kampen foregår. Våre stridsvåpen er ikke kjødelige, men mektige for Gud til å rive ned enhver tankebygning som reiser seg mot kunnskapen om Gud, 2Kor.10:3-5. Det betyr at tankelivet er en slagmark. Å ta en hver tanke til fange kan gå på å arrestere tanker som ikke er i samsvar med den nye pakts budskap.
Dersom ikke Guds menn og kvinner i kirkehistorien hadde tatt opp kampen hadde alle fremdeles vært katolikker. Før kostet det livet fysisk. John Foxe hevder at katolikkene tok livet av 40-50 millioner protestanter og annerledes tenkende. Og det underlige er. De som ble forfulgt, ble selv forfølgere når Herren tok neste skritt. Makt og posisjoner gjør korrupt. Selv om verden har forandret seg slik at det i dag ikke koster livet ligger de samme kreftene bak.
Paulus formaner Timoteus om å stride den gode strid, 1Tim.1:18. Og formaner Efeserne om å svinge Åndens sverd som er Guds ord, Ef.6:17. Noen er så neddopet at de kaller det «å slå med Guds ord» når man svinger sverdet. Men hva skal vi bruke i åndskampen om vi ikke bruker Guds ord? Guds ord kalles et tveegget sverd, Heb.4:12, Åp.1:16.
Hva er et tveegget sverd? Det taler om at Guds ord har to vitale sider. Den ene siden går på å kutte adamittiske tankebygninger som holder folket i trelldom. Det er kors-siden. Og deretter bygge opp det nye verket, den oppstandne herliggjorte Kristus.
Vel, det var betraktningen fra i dag. Egentlig en alvorlig formaning om å kjempe for Guds interesser i denne verden. Hva er det? Det er EVANGELIET OM JESUS. Det virker som om Herren synes det er flott at vi vil kjempe da så mange er passive. Selv om vi noen ganger ligner hestene til farao. Men det er enda bedre når vi kjemper i Guds kraft og hans styrke. Da er vi forvandlet til det samme bilde.