DEN FAGRESTE BLANT KVINNER (1)
Høys.1:8.
Tonen fra himmelen, Del 10
Guds evige intensjon er å frambringe en brud som utstråler ham på alle plan, Åp.21:2-4. Det er derfor dette Gud arbeider i mot. Det ser vi fra de siste to kapitlene i Bibelen. I den evige herlighet er ikke bruden «sort». Natt er ikke mer, ei heller mørke av noe slag. De første ting er veket bort. Alt med fallet og dets konsekvenser er borte.
Etter at brudesjelen har spurt om hvor den riktige flokken er får hun spørsmål tilbake:
• Høys.1:8 Vet du det ikke, du fagreste blant kvinner, så følg sauenes spor og vokt dine kje ved gjeterhyttene!
VET DU DET IKKE?
Inntil nå er det brudesjelen som har snakket. For første gang taler kongen. Hun stilte ham tre spørsmål i v.7. Hvor vokter du hjorden? Og hvor finner den hvile om middagen? Og det siste hun spør om er hvorfor hun skal gå tilsløret. Og merk deg det underlige svaret: «Vet du det ikke, du fagreste blant kvinner»? Det er som om han sier at hun må gå i en menighet hvor sannheten ikke gjør henne tilsløret. Det vil si at forkynnelsen gjør at Kristi skjønnhet kommer til syne i henne.
Etter at sjelen har innsett at hun er sort og at hun er solbrent og har merker fra livet får hun høre noe som kunne få enhver til å bli forlegen: «Du fagreste blant kvinner». Hva mener kongen? Jo, jeg er jo ikke så verst, men den fagreste blant kvinner? Nei, det får vel være måte på kurtise.
I utgangspunktet er det kun Kristus som fortjener en slik betegnelse:
• Sal 45:3 Du er den fagreste av alle menneskenes barn, nåde er utgytt på dine lepper. Derfor har Gud velsignet deg for evig.
Salme 45 er en messiansk Salme. Det vil si at den siteres på Jesus i NT, Sal.45:7-8.Heb.1:8-9. Jesus er en diamant eller en juvel med mange fasetter. Han er utenom alt annet, da det ikke fantes synd eller brist hos ham.
Merk deg også at det er sunt en gang i blant å stille spørsmål. Det gjør deg også fager for Gud. Når Herren har tatt skritt i kirkehistorien skapte det bølger fordi vi har en tendens til å bygge et rike på den forrige åpenbaringen og ikke på Kristus selv. Når vi slutter å stille spørsmål søker vi å gå fremover med blikket vendt bakover. Vi blir lojale mot tradisjonene og ikke mot Kristus selv. Men tilbake til «den fagreste» blant kvinner. Hvordan kan da kongen kalle sin brud den fagreste?
HVA ER DET SOM GJØR OSS TIL «DEN FAGRESTE»?
Mange forkynnere mener at ABC-en i det kristne livet er noe som heter «rettferdiggjørelsen». Eller rettferdiggjort av nåde. Hva vil det si? Paulus sier at Guds verk i Kristus er tilregnet oss. «For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning,» 1Kor.1:30. Hva er visdommen fra Gud? Det er at vi er tilregnet Kristus med frelsens tre dimensjoner. En riktig begynnelse, fortsettelse og fullendelse. Jeg er tilregnet Jesu rettferdighet og er dermed like rettferdig som Jesus. Men hellig og feilfri for Gud? Ja dersom jeg er tilregnet Jesus. Alt som hører til frelse etterpå kommer på samme måte. Så må vi ikke glemme at det er en vekst i forståelsen av Kristi frelse gjennom hele livet.
Kongen snakker ikke om hva Sulamitt er i seg selv. Hun så seg selv sort og merket av livet. Men han har en annen oppfatning. For å nå målet i Åp.21-22 må alt som er i Kristus tilregnes meg. Det er derfor enkelt å se i Guds ord hva han sikter imot. Det er bare å lese enden så ser du det.
Gud sikter inn mot det nye Jerusalem, bruden som kommer ned pyntet for sin brudgom. Det er derimot ikke så enkelt å si med enkle ord «hvordan» bruden dannes og blir til dersom vi ikke er opplyst fra Guds ord. Det krevdes hele Bibelen mellom 1.Mos.4 til Åp.21-22 å fullføre sin plan. Alt imellom disse kapitler handler om Guds gjenløsningsplan i Kristus. Forberedelse i GT og oppfyllelse i NT.
GT forteller hovedsakelig om han som skulle komme og det folket som skulle bringe ham til verden. I evangeliene ser vi ham som kom. Gjennom hans død og oppstandelse er han «herliggjort» og Ånden er virkeligheten av herliggjørelsen, Joh.12:23, Joh.7:38-39. For å bringe sin plan til fullendelse måtte Gud ta skrittet inn i tiden, bli født inn i slekten og dø på et kors for å ordne opp med den katastrofe som syndefallet brakte.
Men han måtte også ta skrittet inn i våre hjerter for å virkeliggjøre sin plan med oss. Den iboende Kristus er nøkkelen til fullendelsen av Guds verk i oss. Om du har en Kristus som er på distanse blir det ingen vekst. Kristus oppfattes nå som en skatt i de troendes hjerter, 2Kor.4:6-7. Men Kristus kan også oppfattes som en sang i de troendes liv.
Han er universets store sang. Og universets store tema. Kristus er en himmelsk melodi hvor temaet er Guds kjærlighet. Høysangen forteller hva denne sangen vil virke fram i brudesjelen. Brudesjelen er en lite menneske som gir respons til tonene og etterhvert opplever brudgommen som sitt alt.
DEN FAGRESTE BLANT KVINNER TIL TROSS FOR DET SORTE
På tross av at brudesjelen her opplever seg selv sort og mørk og merket for livet taler han til henne som om hun er den fagreste blant kvinner. Han taler ikke til henne ut fra det han ser og finner i henne selv, men ut fra det han har tenkt å gjøre i hennes liv. Han gir henne opplevelser som gjør synlig det han taler om. Herren viser sine barn deres nye identitet før de selv erfarer det.
Men kunne hun også kalle seg selv «den fagreste blant kvinner» før hun erfarte det? Er man ikke da vel høy på pæra? Skal man forkynne sine dårlige erfaringer eller skal man forkynne det Gud sier før man har erfart det? Det er et viktig spørsmål dersom det er bekjennelsen av det vi er som utløser forvandlingen.
KAN VI TALE OM DET FØR VI SER ERFARER DET?
La oss gå til troshelten Abraham. Han kaltes i utgangspunktet Abram, «høy far». Mange har beundret ham som forlot alt uten å vite hvor han skulle. Men troshelten sviktet ved flere anledninger og to ganger brukte han hvite løgner for å berge sitt eget skinn. Han løy om hvem Sara var da han nektet for at hun var hans hustru. Siste gangen var da han var redd kong Abimelek, 1Mos.20.
Men Herren hadde sagt at han skulle bli mange folks far og skiftet navnet hans til Abraham som betyr mange folks far. Dette var før Isak ble født. Han ble etterhvert 100 år og Sara 90 og det så dårlig ut med oppfyllelsen. Men Paulus sier at Abraham så på sitt utlevde legeme, men visste at Herren var mektig til å gjøre under. Deretter sies det: Han nevnte det som ikke var til som om det alt var til, og ble sterk i troen mens han ga Gud æren. Det er dette tro er. Troen ser resultatet med troens øyne før vi ser resultatet fysisk. Dersom du ikke vil tro før du ser det, vil du aldri erfare forvandling.
HERRENS TALE TIL APOSTLENE
Peter hette i utgangspunktet Simon, som på gresk kan bety «oppstoppernesen» ifølge Wikipedia. Men Simon kan bety flere ting. Peter har sitt første møte med Jesus i Joh.1:39-46. I dette første møtet virker Jesus nesten fornærmende på Peter. Noe av det første han gjør er å gi Simon et nytt navn. Du skal ikke lenger hete Simon, men Peter. Peter betyr «stein». Stein er jo et fint norsk navn i dag. Men hvorfor navnet «stein»? En stor klippe er «Petra». Stein er «petros», mindre i format, men samme natur.
I utgangspunktet var Simon en ganske ustabil fyr. Han bedyret at Jesus kunne regne med han, men i neste øyeblikk er han den som banner på at han ikke kjente ham på grunn av en tjenestepike. Men etter pinsedag er han den som står i fronten for disippelflokken. Han er en forvandlet person. Han sto frem i Åndens kraft.
Det er også Peter som taler om «å komme til ham den levende stein og bli også dere oppbygget som levende steiner til et åndelig hus», 1.Pet.2:4-5. Den skrøpelige Simon var blitt en ny person. Jeg tror Jesus skiftet navn på Peter for å hjelpe ham i å blitt ett med det som var Guds plan i hans liv. Jesus og Peter kunne fort blitt duell og kamp. Men ved Herrens verk i hans liv ble dualismen til duett.
Vi ser dualismen også i Paulus sitt liv. Jesus og Paulus var to ytterpoler og det var i utgangspunktet ingen duett. Men ved et Herrens verk ble den nidkjære Saulus til apostelen Paulus, en person som har satt uutslettelige spor i kristenheten og verden.
FØLG SAUENES SPOR
Tilbake til Sulamitt. Han taler til henne om å følge etter i sporene så langt hun har kommet.
• så følg sauenes spor og vokt dine kje ved gjeterhyttene!
Hva kan det bety for en ny pakts brudesjel? I GT vek Israel ofte fra veien og Jeremia formante dem om å spørre etter de gamle stier.
• Jer 6:16 Så sa Herren: Stå på veiene og se til. Spør etter de gamle stier. Spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal dere finne hvile for deres sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den.
Ut fra vinklingen i GT kunne man tro at «de gamle stier» er den gamle pakt og Moseloven. De egentlige gamle stier er løftene til Abraham, Isak og Jakob før Moseloven ble gitt. Det er evangeliet om rettferdiggjørelsen, Gal.3:8. Moseloven ble lagt til løftet inntil ætten kom som løftet var gitt til. Løftet er evangeliet. Jødene gjorde Guds ord i GT til intet ved sine døde tradisjoner.
Men hva vil det si å følge fårene i den nye pakt? Jesus gikk inn i fårefolden, jødedommen, og hans får, de som kjente igjen røsten ga respons og han førte dem ut, Joh.10:1-10. Mye av det som går under kristendom i dag er preget av tradisjoner som er kjedelige og lite appellerende for folk flest.
Kristnes tapte juvel er relasjonen til Jesus. Vi har behov av en forkynnelse som bringer en Jesus som er på distanse til å bli den iboende Kristus. Dersom vi skal følge i sauenes spor må vi innse at det kristne livet er hjerterelasjonen til Jesus. Trosbekjennelser kan være nyttig, men de kan aldri erstatte relasjonen til Jesus. Og det er faktisk mulig å akseptere alle trosbekjennelser uten å ha hjerte-relasjon til Jesus.
VOKT DINE KJE VED GJETERHYTTENE
Kje er baby-geiter. Nøkkelen til å forstå denne setningen må også ligge i spørsmålet i verset foran. «Hvor vokter du hjorden? Svaret er at Herren er der hvor de har hjerter for de små. La de små barn komme til meg og hindre dem ikke, for Guds rike hører sådanne til. Men kje kan sikkert også illustrere «det som ingenting er». Det gjør oss fagre for Herren at vi har hjerte for de små.
Dette kan sikkert også illustrere prinsippet om at dersom du er tro i det små vil Herren sette deg over større ting. Det er et viktig prinsipp i Guds rike å holde seg til det lave. Og Bibelen sier at vi ikke skal forakte den ringe begynnelse. Prinsippet i dette kapitlet er: Herren vokter hjorden der skjønnheten i Kristus gjør bruden fager for Gud.