DU SOM MIN SJEL ELSKER – HVOR VOKTER DU HJORDEN?
Høys.1:7
Tonen fra himmelen (9)
Bibelen viser oss viktigheten av sanne hyrder blant Guds folk. Jesus kalles overhyrden, 1Pet.5:4, den gode hyrde, Joh.10 og fårenes store hyrde, Heb.13:20. Han står som en kontrast til Israels dårlige hyrder, Jes.34, som kun røktet seg selv og ikke hjorden. Nå er det slik at Jesus har delegert hyrdetjenesten og derfor sies det at han satte noen til å være hyrder i menighetene, slik at flokken når manns modenhet og aldersmålet for Kristi fylde, Ef.4:11-13. La oss se på Høys.1:7. Verset inneholder tre viktige spørsmål.
• Høys 1:7 Si meg, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen? For hvorfor skal jeg være lik en kvinne som går tilsløret ved dine stallbrødres hjorder? (1930)
Spørsmålene er disse: Hvor vokter Herren flokken? Eller hvilken menighet skal jeg gå i? Hvor vokter du hjorden? Hvor finner flokken hvile? Og hvorfor skal jeg skjule det Herren har gitt meg? Dette vers taler om to slags flokker. Brudgommens hjord eller stallbrødrenes hjorder.
HVOR VOKTER DU HJORDEN?
Som nyfrelst er vi noen ganger diplomatisk og sier: «Det er det samme hvilken menighet du tilhører.» Det finnes et vell av tilbud og man kan surfe på nettet og finne hvilket menighet som har den mest kjente predikanten og de mest kjente sangerne. Og vi takker Herren for all begavelse. Men noen ganger sitter man igjen med ordene til Maria da hun kom til graven: «De har tatt min Herre bort og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
Når vi er på avstand tror vi at valget står mellom katolikker, Den Norske Kirke, metodistene, baptistene, misjonsforbundet, «de frie», en pinseforsamling, bedehuset, eller en eller annen karismatisk retning. Det er et vell av tilbud. Misjonsforskere hevder at det finnes nesten 50000 forskjellige organisasjoner og kirkesamfunn i verden.
Når Herren fører oss inn i sine kamre ser vi mye klarere. Da ser vi at det finnes kun to slags flokker. Vi har valget mellom flokken som Kristus er hyrde for eller flokker hvor leiesvenner kaller seg hyrder. Der de siste styrer går det på makt og posisjoner. Der Kristus er hyrde ledes vi til de himmelske rettene som er føde for sjelen. Peter formaner mottakerne av brevet om at de ikke må opptre som herskere over menighetene som er betrodd dere, men slik at dere blir forbilder for hjorden, 1Pet.5:3. Dårlige hyrder opptrer som maktmennesker. Hva kjennetegner en god hyrde? La oss lese videre.
HVOR FINNER HJORDEN HVILE OM MIDDAGEN?
En av nøkkelordene i NT er Guds hvile i Kristus. Om du leser Heb.4:1-11 vil du se hvilen omtalt gang på gang. Men merk deg at det er Guds hvile som omtales. I GT hvilte han på den sjuende dagen. I NT hviler Gud i Kristus og det fullbrakte verk. Det betyr at Gud er fornøyd med sin Sønns verk. Herren er ikke trøtt og sliten. Hvile handler heller ikke om passivitet, men om at vi ser at Herren er fornøyd med Jesus og inviterer oss inn til hans hvile. Da kan vi også være fornøyd.
Hva er en god hyrde? En god hyrde fører fårene til hvile. Det vil si at en god hyrde fører fårene dit maten er å finne. Dårlige hyrder har en tendens til å piske fårene slik at de aldri kommer inn i hvilen i Kristis. Enten er Kristus hyrde eller så er det stallbrødrene. Det er en veldig forskjell på disse to retninger. Dersom Kristus er hyrde vil du få hvile om middagen, leste vi.
Hva vil det si? Om middagen står solen i senit. Da er det ikke skygger eller tussmørke. Der hvor Kristus virkelig er i sentrum vil åpenbaringslyset skinne fullt ut. Og det bringer hvile til hjorden. Men der mennesket er i sentrum blir man tilsløret og synet dunkelt. Der slipper ikke lyset inn. Der ligger det et dekke over sinnet når Moses leses, 2.Kor.3:17-18. Da blir det ingen hvile. Hvordan kan vi hvile dersom vi ikke ser Jesus? Der vil man piske hjorden fram mot de mål og ambisjoner mennesker har satt seg.
Vi har sett noe av det som skjer i brudesjelens hvetebrødsdager. Alle disse ting er viktige for brudesjelens videre utvikling og vekst. Alle brudesjeler kjenner seg igjen i Høysangen. De indre følelser og erfaringer brudesjelen gjorde er de samme som Ånden virker i brutte mennesker i dag. Ånden er den samme. Herren er den samme. Høysangen er ikke gitt for å fylle opp boken. Den er «tonen fra himmelen», en melodi alle må ha i sitt erfaringsliv med Herren. Da synger vi duett med Herren og duellerer ikke med ham.
HVORFOR SKAL JEG GÅ TILSLØRET?
Sulamitt måtte gå tilsløret når hun var havnet i feil miljø, blant stallbrødrene. Når Herren legger noe ned i våre hjerter er det viktig at vi er i et miljø hvor det er åpning for det vi har. Det er ødeleggende å se brudgommens herlighet og samtidig være så redd «stallbrødrene» at hun må skjule seg og leve tilsløret.
Paulus sier at når jødene leser Moses da ligger det et dekke over sinnet som gjør at de ikke forstår det de leser. Deres religion gjorde at de ikke fattet at det Moses hadde talt om sto like foran dem. Men Paulus tok omkostningene og med utildekket åsyn kunne han forkynne Kristus. Han kunne leve tilsløret i sin gamle sammenheng. Det førte til forfølgelse og det som verre var.
En dag måtte jeg ta en beslutning. Jeg kjente at Herren hadde lagt noe ned i meg. Men skulle jeg skjule det da jeg tidlig forsto hva følgene ville bli? Jeg så rundt meg og måtte erkjenne at store deler av kristenflokken ikke kjenner Guds ord og det er overraskende mange som heller ikke interessert i det. De er lik stallbrødrene som holder på med sine egne ting. Jeg kjente at sløret dro han fra mitt øye og nå er jeg fri.
Jeg er fri til å gå veien han bød meg vandre. Jeg er også fri til å feile i detaljer der jeg ikke helt forstår hans ledelse. Men selv da er det bedre å være fri, tale fritt bare jeg slipper å vandre bak et slør på grunn av menneskefrykt. Paulus sier at Herren er Ånden og der Herrens Ånd er, er det også frihet. Da menes det ikke frihet til å rope «halleluja» i et møte. Det kan bli en klisje. Men konteksten viser at han hadde frihet til å forkynne den nye pakt i et miljø preget av villfarelse og loviskhet. Alle predikanter og hyrder skulle minst en gang i livet tenke over disse tre spørsmålene. Ja, enhver brudesjel skulle våge å stille spørsmål.