SORT ER JEG – MEN YNDIG
Høys.1:5-6a
Tonen fra himmelen (7)
Vi vinkler dualismen mellom Salomo og Sulamitt på følgende måte. Dualisme betyr «todeling» da de er to helt selvstendige individer som fort kan erfare at forholdet blir kamp og duell og ikke duett. Hva må til for at de skal synge duett? Det er ikke slik at han firer 50% og hun 50% for å møtes på halvveien. Jeg tror Sulamitt illustrerer noe i våre liv. Hun må beveges fra kjød til ånd. Disse kapitlene i Høysangen viser hvordan Sulamitt gjennom hans verk i hennes liv løftes opp til kongens nivå.
Historien om Salomo og Sulamitt er nok i utgangspunktet en erotisk kjærlighetshistorie. Men de som ser forbi fysiske ting ser at boken viser oss hva åndelig intimitet med Herren er. Det handler om hvordan vår sjel (gr. psuche) forvandles og blir helt for ham. Sjelen ble i v.4 ført inn i kongens kammer. Der erfarte hun kjærlighet, glede og fryd. Men nå kommer det nye erfaringer.
NYE OPPDAGELSER I KONGENS KAMMER
• v.5-6a. Sort er jeg, men yndig, I Jerusalems døtre som Ḱedars telter og Salomos telttepper
Hun oppdager også to sider av seg selv. Det sorte er verre enn det hun først trodde. I Bibelen kan sort illustrere vårt kjød. Mens det nye er yndig. Jerusalems døtre var muligens frelste i GTs lys, men de hadde ikke oppdaget brudgommens skjønnhet. De var med og pyntet for ham, 3:10, men var ikke intime så langt jeg kan se.
Når vi er på avstand er vi ikke oppmerksom på disse to sider av oss. Men dersom du kommer inn i Guds nærhet vil du bli helt bevisst forskjellen på det gamle og det nye. Jeg husker en av Norges mest kjente forkynnere si i et møte: «Jeg er kapabel til å gjøre alt som står i Gal.5:19-21 selv om jeg har vært frelst hele livet.» Det han mente var nok at det falne kjødet ikke er blitt hellig og under spesielle omstendigheter er mennesket i stand til hva som helst. Nok om det. Hvordan skal jeg forstå «sort – men yndig?»
SORT – MEN YNDIG, TO NATURER?
Jeg har noen ganger tidligere kalt kjød og ånd den kristnes to naturer. I de siste årene har jeg ikke benyttet denne betegnelsen. Dersom vi lærer at vi drasser rundt med to naturer kan det kristne livet ligne schizofreni. En kristen er ikke en splittet person. Har jeg en gammel natur som ikke kan bli bedre og en ny natur som er fullkommen? Hva da med 1.Tess.5:23 som taler om at vi skal helliges helt igjennom til ånd, sjel og legeme? Det synes mere riktig for å si at det er «jeg» som er blitt en ny skapning. Før lå jeg begravd i vannmassene og verden.
Ved at Gud forløste meg fra graven og sendte sin natur inn i meg ble «jeg» gjenfødt. «Jeg» ble oppreist fra vannmassene og Gud vil virke helliggjørelse inntil «jeg» er helt lik Jesus. «Jeg» er hele meg. Hva er da det falne kjødet? Det tror jeg er mere en minuskomponent eller defekt på min personlighet. Men det er ikke «jeg». «Jeg» Finn-Arne Lauvas var på fortapelsens vei. Nå er «jeg» Finn-Arne Lauvaas frelst. Det er ikke bare det Gud har gjort inni meg, det vi kaller en ny natur, som er frelst. Det er «jeg» som er frelst. Så lenge vi er i dette legemet vil defekten eller skavanken kalt kjødet følge oss. Men det behøver ikke dominere oss.
SOM KEDARS TELTER OG SALOMOS TELTTEPPER
Todelingen kommer også til syne i uttrykket «Kedars telter og Salomos telttepper». Det sorte var som Kedars telter og yndigheten var som Salomos telttepper. Kedars telter kan peke på sjelens omstreiferliv i fremmed land. For Kedar kan referere til når sjelen er i fremmed land. Kedar var en av Ismaels sønner, 1Mos.25:13. Kedars telter er i fremmed land. Husker du Sal.120?
• Sal 120:5 Ve meg, som må leve som fremmed blant Mesek, og må bo ved Kedars telt.
Kedars telter er assosiert med det negative. Israel kunne streife rundt i fremmed land. Men vår sjel kan også være omstreifer. Jeg tror at sjelen i det aller helligste lærer forskjellen på å ha et hjem i Herren og det med alt som erstatter Herren i vår tid. Vi har aldri vært så flink til å arrangere, aldri hatt så mye fantastisk talent i sang og musikk, samtidig er ingen ting av dette garanti for at sjelen er kommet hjem. Vi takker Herren for alle talenter. Og Guds verk oppbygges dersom de er kanaler for Ånden og ikke brukes til forherlige kjød.
Hva da med Salomos telttepper? Jo, det er kongens bolig. Salomos telttepper må være en forløper til Salomos tempel. Det at kongen fører oss inn i sine kamre, at vi har erfaringer av det aller helligste betyr ikke at vi er fullmodne kristne. Men vi erfarer noe som viser oss forskjellen på kjød og ånd og det verk mennesker bygger og det som er av Gud. Sulamitt viser oss en sjel som nå begynner å forstå forskjellen på å være en «omstreifersjel» og en som er flyttet hjem til kongen.
HVORDAN SKAL DET FORKYNNES TIL DE SOM ER MERKET AV LIVET
• Høys.1:6a Stirr ikke på meg, fordi jeg er så mørk, fordi solen har brent meg! Min mors sønner ble harme på meg…
Sulamitt merker kritikken fra hennes mors sønner. Hvem er hennes mors sønner? Jo, det kan være hennes kjødelige brødre. Men om vi ser dette i lys av Gal.4:21-31, så vet vi at «vår mor» er den nye pakt assosiert med det himmelske Jerusalem. Da kan hennes mors sønner referere til ledere som kjefter på hennes når de ser hennes mørke sider. De ser at livet har merket henne og at solen har brent henne gjennom livsferden. Når jeg leser disse vers tenker jeg på en av de gamle sangene hvor ett av versene lyser slik:
«Snart er vi hjemme og står for tronen, / hva gjør det da om solen har oss brent? / Når hytten faller, så får vi kronen, / og all elende er så derved endt.»
Dersom menighetene skal være i stand til å ta imot vekkelse hvor menneskene kommer til Jesus med alle sine arr, sår og merker må vi ikke kjefte på dem som kommer, men vise nåde. Ludvig Karlsen hadde stort hjerte for de utslåtte. Noen mener han var for nådig. Men tenk gjennom dette. Skal vi gi folket kjeft for sine skavanker? Eller stole på at nådens evangelium plukker det av det negative og gjenoppretter?
Brudesjelen har i kongens kamre forstått forskjell på kjød og ånd og forskjellen på å ha en omstreifersjel og en sjel som er kommet hjem til Gud selv. Jeg tror alle kristne har erfart spenningen mellom det vi er «i Kristus» og det du erfarer. Dog holder jeg fast på min nye identitet i Kristus og ser på kjødet som noe midlertidig.