LIFLIG ER DUFTEN AV DINE SALVER
HØYSANGEN, Kammertonen i Guds hjerte 4.
• Høys.1:3 Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve. Derfor elsker jomfruene deg.
Forholdet mellom Salomo og Sulamitt viser hvordan en mulig duell blir til duett. Det skjer ved at hans kjærlighet overvinner henne og hun lærer å gi respons. Sulamitt erfarer nå duften av hans salver. Det viser at duftene fra kongens salvelse har berørt henne. I GT er olje, salve og salveolje knyttet til salvelse av konger, profeter og prester. Men dette peker frem mot Åndens salvelse av Jesus i NT. Han representerer alle disse funksjonene. Vi skulle kjenne igjen Jesusaromaen da det finnes dufter som er uheldige. Trelldommens ånd er en av dem. Det skjer at kristne blir infisert og da virker kristen aktivitet som slit, strev og møye.
JESUS BLE SALVET
Legg merke til forskjellen fra v.2. I v.2 er det han som gjør alt. Nå opplever hun det liflige ved salvelsen. Jeg skal komme tilbake til ordet «liflig». Dersom du ikke har hatt disse erfaringer med Ånden vil du antagelig ha problemer med å åpne deg og gi respons til Herren. Men hva gjør salvelsen med oss? Da Jesus ble menneske og gikk inn i tjenesten utbrøt han:
• Luk 4:18 Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri,
Dette viser oss at det er salvelsen som gjør evangeliet effektivt. Evangeliet er ikke kun læresetninger. Evangeliet utløser det himmelske i Kristus over Guds folk. Et nøkkelord i Luk.4:18 er åndelig frihet. I Israels gudshus var det tre områder, forgården, det hellige og det aller helligste. Det var også tre festivaler; påske, pinse og løvhyttefesten. (som besto av 7 høytider). Noen kirkesamfunn søker å bygge gjerde rundt påsken og legger sterk vekt på «rettferdiggjørelse» samtidig som de er lite interessert i Åndens salvelse. De kalles ofte påskevenner. Mens pinsevenner vil ha med påske i bunnen, men forstår lite av hva løvhyttefesten illustrerer.
Men ingen kan plassere meg i en boks og stenge meg inne i et bur med mindre enn Herren har for oss. Ingen kan heller få meg til å blande Moses og loven inn i dette guddommelig element. Jeg reagerer spontant når det er sammenblandingen av det gamle med det nye. Paulus var også allergisk mot en slik forkynnelse og kaller det hekseri i Galaterbrevet. Kongens salver som ga ham riktig aroma gjorde ham attraktiv for Sulammit og jomfruene. Dette illustrerer at det er en aroma ved Jesus som setter fri. Jeg har erfart at mange vil stenge meg inne i bokser, noe jeg nekter på det mest bestemte. og tenker på det David sang: Ved min Gud springer jeg over murer.
EN KRISTI VELLUKT
Hva skjer når Sulammit erfarer kongens aroma? Og hva skjer når salvelsen fra Jesus berører oss? Han blir den iboende Kristus. Det finnes en åndelig aroma med Jesus som blir Guds aroma i oss. Paulus sier at NTs troende er en Kristi vellukt på ethvert sted. Først for Gud, så blant de troende og blant de som er fortapt, 2.Kor.2:14-16.
Men det finnes dufter som ikke er bra. Når predikantene pisker tilhørerne til stadig nye anstrengelser blir det fort «svette». Jeg har blitt kontaktet av kristne som har vært plaget av forkynnelsen. Noen fikk høre at de ba for lite. De ofret for lite og det var et stadig mas i forkynnelsen. Dette skapte fordømmelse og stadig dårlig samvittighet. Da blir det «svettelukt» i møtene. Slitsomme møter. De prestene som svettet ble utelukket fra tjenesten, Esek.44:18.
NAFTALIS TALE ER LIFLIG
Salvelse er opplevelsen av kongen og er nøkkelen til et liflig kristenliv. Liflig betyr løsende. Ethvert ekte kristent møte bør ha dette løsende aspektet med seg.
Det heter om Naftali at «liflig er hans tale», 1.Mos.49:21. I en annen oversettelse heter det; løsende er hans tale. Når den Hellige Ånds salvelse fyller møtene blir det liflig. Det samme skjer med forkynneren. Det er dette som gjør at nyfrelste kan gi respons til Guds kjærlighet. Salvelsen setter fri.
Denne erfaring er veldig viktig helt fra vi er nyfrelste. Jeg husker meget godt tiden fra jeg var nyfrelst. Da jeg hadde vært på møtene i Smyrna Tønsberg var det som jeg danset nedover veien mot Blå Kors institusjonen. Jeg var verdens lykkeligste. Jesus var virkelig. Da jeg senere fikk høre Kanaanspråk visste jeg godt hva det betød. Når en predikant talte om «liflige møter» eller «landet som flyter av melk og honning» visste jeg med engang hva han mente. Hvorfor? Jo, jeg hadde opplevelsen.
Mange er redd for Kanaanspråket. Jeg tror ikke det er så farlig. Men du ser at om folket ikke har erfart disse åndelige velsignelser vil de ha problemer med å forstå uansett hvor godt du prøver å forklare det på godt norsk. Opplevelsen av den Hellige Ånds dufter og strømmer er viktig fra begynnelsen av. Dette er knyttet til hvetebrødsdagene og ikke en medalje for lang og tro tjeneste. Sulamitt har et hjerte som er stemt og begynner å bli musikk. Sangen er ikke kun en sang som kommer ovenfra. Sangen er inni henne nå og hun er blitt musikk. Og hans aroma skal gjøre henne til parfyme.
På 1900-tallet var det en kvinne i Kristiansand som begynte å gå på møtene til «de frie» nede ved elven. De ble holdt i meget enkle forhold. Hun var konen til en kjent eiendomsmegler og ble senere spurt hvorfor hun slo seg sammen med denne gjengen under de enkle forholdene. Svaret hun ga var følgende: Det er noe med sangen i de møtene. Jeg kjenner meg fri og glad når jeg går hjem etter møtene.
Jeg opplevde personlig lifligheten i sangene fra begynnelsen. Sangboken Scibboleth er full av frigjørende forkynnelse. Det førte til gjennombrudd og sterke erfaringer med Herren. Dette hjalp meg å gi respons. Dersom Sulamitt hadde avvist duften fra kongens salver hadde det blitt kamp og duell og ikke duett. Men ved at hun vil ta imot alt fra kongen blir det duett.